Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene...
Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om!
Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.
Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter.
Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen.
Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen!
Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha trukket seg innover i skauen nå som sola rann.
Posten min var på en liten rygg i skauen, med god utsikt til et holt og en noe smal passasje. Sola lå lavt mellom greinene og blenda meg akkurat nok til at jeg angra på at capsen ble liggende hjemme...
Fikk mekka meg en rimelig grei sitteplass og rydda litt i småkvistene som kunne forstyrre en god skuddsjanse. Sola steika ikke akkurat, men hjalp godt på morratrynet under den signaloransje lua.
I høstskogen skal det ikke så mye til før det rasler i løvet, så sansene mine var på full spiker. Fuglene kvitra og sang med morrarøst mens jeg som vanlig lada Browningen med fire perfekte Oryxer. Må sies at de har vært med på en stk reinsjakt, en hjortejakt, en revejakt og en rådyrjakt...
Det rasla sakte og forsiktig i løvskogen framfor meg, og ut kom det et rådyr. Beita litt og kikka i min retning. Jeg kneip øya litt mer sammen, ble litt mer usynlig. Smøyg på øreklokkene og prøvesikta. Finstilte siktet og fikk sola på skrått inn så bildet ble blasst og uklart. Dro det enda litt nærmere og så at rådyret hadde begynt å beite seg bort fra meg og bak et ungt juletre.
Skulle jo tro at pulsen dundra i ørene og henda sjalv, men merkelig nok var jeg rolig som skjæra på tunet. Plystra en liten tone, og jaggu stoppa den og kikka på meg.
Bang!
En megahopp, så spratt den inn i den glisne løvskogen.
What?! Skulle ikke du ligge pent og pyntelig på bakken? Og hvorfor i huleste renner det blod ned i øynene mine? Ja, ikke bare i øynene, men på rifla, buksa, jakka, vottene og ikke minst lua.
Okay, tenkte jeg. Dette blir moro. Å spjæle panna med rekylen, det er bare rein idioti og forbeholdt ferskinger på skytebana!
Kalte opp jaktleder og informerte om at et dyr var observert og skutt, med rimelig stor sikkerhet om heltreff. Måtte advare om blodbadet mitt på post, men det prella av karen. Skulle tro han hadde sett et medlem av "den røde halvmåne" før....
Vi fulgte blodsporet(ikke mitt) i løvet og fant dyret ikke langt unna. I følge ham var det et perfekt hjerteskudd, og jeg må innrømme for meg selv at jeg hadde vært 100% sikker allerede før skuddet falt.
Rifla har alltid truffet der jeg har sikta, og har det vært bom så har det vært meg som har mangla fokus.
Nice! Ikke noe adrenalin, ingen forhasta skudd. Akkurat sånn jeg hadde ønska meg.
Men det svære Harry Potter-kuttet midt i pannebrasken kunne jeg vært foruten.....
Jeg fikk lært en enkel, rask og renslig måte å vomme dyret på, og resten ble slaktet så alle kunne se og lære. Siden det har blitt en del jaktturer, så har jeg vært så heldig å få være med på slakt av rein, hjort, rådyr og gårdsslakting av sau.
Nå håper jeg å få sjansen til å gå på jakt selv, med egne kort. For det er neimen ikke lett å få innpass i jaktverdenen, særlig når jeg er jente OG nyslått jeger.
Takker alle som har tatt med meg og andre nye jegere på introjakter, Jeger og Fisk har vært veldig flinke til både å annonsere og veilede oss grønnskollinger!
Bilder under, dere slipper slaktebilder:) Ser dere blod, så er det mitt!
Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om!
Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.
Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter.
Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen.
Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen!
Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha trukket seg innover i skauen nå som sola rann.
Posten min var på en liten rygg i skauen, med god utsikt til et holt og en noe smal passasje. Sola lå lavt mellom greinene og blenda meg akkurat nok til at jeg angra på at capsen ble liggende hjemme...
Fikk mekka meg en rimelig grei sitteplass og rydda litt i småkvistene som kunne forstyrre en god skuddsjanse. Sola steika ikke akkurat, men hjalp godt på morratrynet under den signaloransje lua.
I høstskogen skal det ikke så mye til før det rasler i løvet, så sansene mine var på full spiker. Fuglene kvitra og sang med morrarøst mens jeg som vanlig lada Browningen med fire perfekte Oryxer. Må sies at de har vært med på en stk reinsjakt, en hjortejakt, en revejakt og en rådyrjakt...
Det rasla sakte og forsiktig i løvskogen framfor meg, og ut kom det et rådyr. Beita litt og kikka i min retning. Jeg kneip øya litt mer sammen, ble litt mer usynlig. Smøyg på øreklokkene og prøvesikta. Finstilte siktet og fikk sola på skrått inn så bildet ble blasst og uklart. Dro det enda litt nærmere og så at rådyret hadde begynt å beite seg bort fra meg og bak et ungt juletre.
Skulle jo tro at pulsen dundra i ørene og henda sjalv, men merkelig nok var jeg rolig som skjæra på tunet. Plystra en liten tone, og jaggu stoppa den og kikka på meg.
Bang!
En megahopp, så spratt den inn i den glisne løvskogen.
What?! Skulle ikke du ligge pent og pyntelig på bakken? Og hvorfor i huleste renner det blod ned i øynene mine? Ja, ikke bare i øynene, men på rifla, buksa, jakka, vottene og ikke minst lua.
Okay, tenkte jeg. Dette blir moro. Å spjæle panna med rekylen, det er bare rein idioti og forbeholdt ferskinger på skytebana!
Kalte opp jaktleder og informerte om at et dyr var observert og skutt, med rimelig stor sikkerhet om heltreff. Måtte advare om blodbadet mitt på post, men det prella av karen. Skulle tro han hadde sett et medlem av "den røde halvmåne" før....
Vi fulgte blodsporet(ikke mitt) i løvet og fant dyret ikke langt unna. I følge ham var det et perfekt hjerteskudd, og jeg må innrømme for meg selv at jeg hadde vært 100% sikker allerede før skuddet falt.
Rifla har alltid truffet der jeg har sikta, og har det vært bom så har det vært meg som har mangla fokus.
Nice! Ikke noe adrenalin, ingen forhasta skudd. Akkurat sånn jeg hadde ønska meg.
Men det svære Harry Potter-kuttet midt i pannebrasken kunne jeg vært foruten.....
Jeg fikk lært en enkel, rask og renslig måte å vomme dyret på, og resten ble slaktet så alle kunne se og lære. Siden det har blitt en del jaktturer, så har jeg vært så heldig å få være med på slakt av rein, hjort, rådyr og gårdsslakting av sau.
Nå håper jeg å få sjansen til å gå på jakt selv, med egne kort. For det er neimen ikke lett å få innpass i jaktverdenen, særlig når jeg er jente OG nyslått jeger.
Takker alle som har tatt med meg og andre nye jegere på introjakter, Jeger og Fisk har vært veldig flinke til både å annonsere og veilede oss grønnskollinger!
Bilder under, dere slipper slaktebilder:) Ser dere blod, så er det mitt!
Kommentarer
Legg inn en kommentar