Å trykke et hjem inn i bil

Det har vært stille på bloggen, men langt i fra stille i fjøset!
Den siste uka har vi kjørt Sandefjord-Undredal med flyttebil, fredag vestover, lørdag tilbake igjen. Det gikk bedre enn forventa å kjøre en slik doning, men rygging fikk jeg aldri dreisen på aleine. Takk og pris for vinkinga og veivinga (og ropinga) til Tomas.

Brukte ca 6,5 timer opp, og hadde en hale med utålmodige biler etter oss... Og jeg som bare holdt fartsgrensa!

Rimlig svett i panna etter å ha knota bilen på plass øverst i bakken vi skal bo. Fikk til slutt hjelp av huseieren, han lirka den på plass så vi kunne losse av på en bedre måte.

Fornøyde med innsatsen vår, mindre fornøyd med å bære ting fra bil til hus seint på kveld.

Utsikten er gorgeous, gorgeous!

Tissepause med katten Sara

Tur nr 2! Ferdig pakka! Tirsdag 11. august fikk jeg vaska ferdig huset i Sandefjord, og alt klargjort for leieboerne. En familie fra Båtsfjord skal bo seg til østpå, håper de vil trives i fjor`n:)

Alicia og jeg tok katten og resten av tingene i bilen opp. De tre andre tok toget

Når smått og stort skal være med...

7 timer, inkl. tissepauser!

Jeg tror alle barna er glade for at vi er på plass i Undredalen vår, for det har vært et salig kaos med esker og demonterte møbler i flere måneder nå (starta tidlig!).

I går var Marco på besøk i Flåm barnehage, der skal han ha en 50% plass. Med Flåmsbana og en stor fin foss som nærmeste nabo så kommer han nok til å trives:)

Mandag er skole- og barnehagestart, og jentene er litt bekymra for skolebussopplegget. Men om en uke er de nok dronninger av skoleruta, jeg har troa!

Mer om huset og vår nye boltreplass kommer snart! Nettforholdene er ikke så mye å skryte av. God torsdag der ute!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen