Meget utradisjonell overskrift, det kan sies med en gang. Har slutta å være tradisjonsbundet for lenge sia btw.
Atter en gang har jeg kasta meg på mil-bølgen, det er i vinden å joine dette her! Denne gangen må jeg være flinkere til å dra med jentene på tur. Men det føles litt feil å dra dem med etter en lang skoledag, da de aller helst vil slappe av hjemme. Så litt frivillig tvang vil det nok bli.
Nå grønnes det på trær og i grass, og allergikerne gremmes og snørrer til den store medaljen. Det er en befrielse å se at alt våkner til liv igjen, nytt liv av daude gror! Og med våren så kommer også en ekstra stor glede over å kunne bo i Aurland kommune. Å komme til "byen"(sentrum) og at folk jeg ikke kjenner på navn hilser og smiler. Å se lamma løpe villstyrlig rundt og pipe etter mora si mens den stakkars pappan ikke får en eneste dag med pappaperm eller helgesamvær.
Å snuble i sommerfugler oppi stiene og se fossene våkne fra vinterns forfrysning. Spille fotball med en luftfattig billigball og skrive innlegg til vårutgaven av Underdølen.
Bare det å henge tøyet ut til tørk, det er såååå deilig! Nettopp fordi tøyet faktisk tørker.
Mens alt dette og mere til lyser opp hverdagen og gjør livet lett å leve, så henger den tunge avskjeden og returen til gamlebyen som en liten mørk sky høyt der oppe.
Får prøve å la være å kikke opp på den skya, for nå skinner sola!
Skal lage en turside der jeg legger ut bilder og beskrivelser av turer jeg har vært på. For de som lurer på hvorfor jeg dasser rundt i tursko og tova mariusgenser :)
Atter en gang har jeg kasta meg på mil-bølgen, det er i vinden å joine dette her! Denne gangen må jeg være flinkere til å dra med jentene på tur. Men det føles litt feil å dra dem med etter en lang skoledag, da de aller helst vil slappe av hjemme. Så litt frivillig tvang vil det nok bli.
Nå grønnes det på trær og i grass, og allergikerne gremmes og snørrer til den store medaljen. Det er en befrielse å se at alt våkner til liv igjen, nytt liv av daude gror! Og med våren så kommer også en ekstra stor glede over å kunne bo i Aurland kommune. Å komme til "byen"(sentrum) og at folk jeg ikke kjenner på navn hilser og smiler. Å se lamma løpe villstyrlig rundt og pipe etter mora si mens den stakkars pappan ikke får en eneste dag med pappaperm eller helgesamvær.
Å snuble i sommerfugler oppi stiene og se fossene våkne fra vinterns forfrysning. Spille fotball med en luftfattig billigball og skrive innlegg til vårutgaven av Underdølen.
Bare det å henge tøyet ut til tørk, det er såååå deilig! Nettopp fordi tøyet faktisk tørker.
Mens alt dette og mere til lyser opp hverdagen og gjør livet lett å leve, så henger den tunge avskjeden og returen til gamlebyen som en liten mørk sky høyt der oppe.
Får prøve å la være å kikke opp på den skya, for nå skinner sola!
Skal lage en turside der jeg legger ut bilder og beskrivelser av turer jeg har vært på. For de som lurer på hvorfor jeg dasser rundt i tursko og tova mariusgenser :)
Kommentarer
Legg inn en kommentar