På skattejakt med GeoCach og Pokèmon

Det er noe nytt i vinden, å jakte på rare figurer rundt om. Med nesa klistra til telefonen går de målretta rundt og skal fange disse i en ball. Spillet kalles Pokèmon Go og kan lastes ned som app på en smarttelefon. Jeg har lasta ned. Ehm.... Ikke er jeg samler av rare dyr, og ikke er jeg spesielt glad i å spille på telefonen. Men denne appen kan visstnok få folk ut og gå, så da kan den kanskje motivere ungene til å være mer ute i det fri?

Problemet er at den bruker mobilnett, og det er begrensa hva de har fått av dette i telefonpakkene sine. Derfor bruker de min. Første dagen idag, for å se om vi kan ta turer sammen og samtidig finne slike raringer der vi ferdes.

Ikke stort å finne i Undredal, men ved kyrkja er det visst en DRAGE!

En annen ting vi har tenkt på lenge er GeoCaching, en skattejakt som gjøres ut fra koordinater og GPS. Den første fant vi her i bygda, den andre ved Brekkefossen i Flåm. Ungene til Geir-Andrè og Lise var ivrige, og både 2- og 5-åringen spratt opp bakkane og sklei i gjørma. (artig å se turister i hvite nye tøysko i regn og søle).

En cach som er borte?

Etter turen, satser på OMO White!

Cachen var moro å finne, for det var en vandrende cach oppi. Den legger vi fra oss på neste sted, og slik har den vandra helt fra Hammerfest.

Vi la igjen noe artige saker, så kan nestemann bytte inn i noe enda bedre. Bra etikette gir gode opplevelser :)

Tommel opp for skattejakt!

Alltid noen som ødelegger bildene!

Lillesøs og storesøs...

Sølete sti, men endel turister tok turen likevel :)

Anbefaler GeoCach, vi har planer om å legge ut noen nye på våre favorittplasser!
Med denne linken kommer du til GeoCach-sia, check it out!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen