påFlytteføtter

08.22- avreise fra Sandefjord! 10.45- 1. lading Dal, 16% igjen. Kjørt 180 km. Det ble noe feil ved lading, jeg klarte å starte lading med appen 15 km unna ladestasjon ved feiltagelse(les testing av app og leting etter ladepunkter). Fikk ikke stoppet lading via appen. En annen Leaf sto tilkoblet ved ankomst, vi fikk fakturert for deres lading. Iflg kundeservice kan dette skje, men burde ikke skje... Null problem å få beløpet tilbakebetalt! Fikk ladet til 83%. Kl. 14.25- 2. lading Vinstra. 4% igjen. Lader 1 time til 82%. Kl. 17.45- 3. lading Oppdal stasjon. Ca 11% igjen. Tilkobling ok. Lading mislyktes. Tlf til kundeservice i Fortum. De måtte restarte ladestasjonen. Ladet til ca 55%. 20.00- Framme i Trondheim. Ca 10% igjen. Lader m nødlader i utekontakt over natta.  10. Juli 83% ved avreise. 1. lading til 84% i Snåsa Bilen går så stille at jeg trodde jeg hadde fått dotter i øra. Det er behagelig å sitte på, med god plass til beina siden ingen sitter baki.  Vi har så lyst til å se Torghat...

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

To bager er pakka, telt, soveposer og underlag ligger klart. Fiskestang, check! Ull i lange baner og godskoa. Er det noe jeg har glemt å pakke til Nord-Norge? Huset ligger ute på Airbnb, og jeg rydder bort rot og unødvendigheter. Det er ganske mye av det.  Hittil har jeg hatt uflaks med leieboere, men gir det en sjanse til! Her er ingen airbed, og frokosten må de ordne selv. Men her finnes alt man trenger, og nå sjauer jeg bort det som skulle vært rydda for lenge siden. Lettveggen jeg skulle slenge opp i en fei er straks ferdig, selv om den feien tok to uker ++ Vekk med kappsag, lister, lim og spiker. Ellers så råder det et koselig kaos, og jeg har ingen andre å skylde på siden barna er bortreist.  Straks VM, skal bare.... rydde... God helg, nyt dagene!

Okay. Endelig skulle jeg kjøre gliset på litt lengre tur! Sort Leaf, nyvaska og fin, feite felger og fullada. Turen gikk til Slependen, det var varmt (som det har vært de siste månedene) og AC kjølte ned sommerkroppen2018. Det gikk unna i 90km/t, pluss minus. Det gikk smooth, vi kom fram med 47% i rest. Så hoppet gubben ut og der satt jeg med et tåpelig glis om munn og skulle kjøre doningen hjem til Sandefjord igjen. 47%, null problem. Ikke nødvendig å lade ved IKEA da. Der er det forresten flere lademuligheter. La meg pent ut på e18 og holdt 90 det meste av veien. Som førstereisdame kjørte jeg som en prest, med radioen av, kun susingen fra andres biler hørtes og AC i egen bil. Har en uvane å tråkke litt for ivrig på gassen, måtte skjerpe meg stadig for å ligge i høyre fil med 90 som favorittall. Det må jeg si, tålmodighet er en dyd, og den er det manko på! Rævkjørt og forbikjørt, med et krympende prosenttall og en smule angst for å gå tom for power før hjembyen. Skrudde av A...

Et nytt familiemedlem er ankommet, en flunka ny Nissan Leaf! For å bli bedre kjent skal hun få være med oss til Lofoten om noen få dager. Det er et par kilometer, nærmere 1600 km, og da snakker vi én vei. Vi tar selvfølgelig bilen sørover til Sandefjord igjen, men satser på en ny rute for å oppleve mer underveis. Vi tar gjerne imot forslag til steder å se, ingen ting er planlagt! På to uker skal vi kjøre nordover, lade, lade, lade, lade, og sove i telt. Fiskestengene får god plass baki sammen med sekkene, soveposene, teltet og selvfølgelig primusen. Vi blir to voksne, så bakseteplassene går med til oppakning. Tanken er å blogge underveis, slik at dere kan se hvordan det er å ta seg fram i Norges varierte landskap med en bil som går på batteri. Hvis dere er spente på hvordan dette skal gå og hva vi opplever underveis, følg med videre! Jeg lover å være flinkere med blogginga enn jeg har vært det siste året. Disse ukene har vi gledet oss til i ett helt år!