Gå til hovedinnhold

Første etappe mot nord



08.22- avreise fra Sandefjord!

10.45- 1. lading Dal, 16% igjen. Kjørt 180 km.
Det ble noe feil ved lading, jeg klarte å starte lading med appen 15 km unna ladestasjon ved feiltagelse(les testing av app og leting etter ladepunkter). Fikk ikke stoppet lading via appen. En annen Leaf sto tilkoblet ved ankomst, vi fikk fakturert for deres lading. Iflg kundeservice kan dette skje, men burde ikke skje... Null problem å få beløpet tilbakebetalt!
Fikk ladet til 83%.

Kl. 14.25- 2. lading Vinstra. 4% igjen. Lader 1 time til 82%.

Kl. 17.45- 3. lading Oppdal stasjon. Ca 11% igjen. Tilkobling ok. Lading mislyktes. Tlf til kundeservice i Fortum. De måtte restarte ladestasjonen. Ladet til ca 55%.

20.00- Framme i Trondheim. Ca 10% igjen. Lader m nødlader i utekontakt over natta. 

10. Juli
83% ved avreise.
1. lading til 84% i Snåsa

Bilen går så stille at jeg trodde jeg hadde fått dotter i øra. Det er behagelig å sitte på, med god plass til beina siden ingen sitter baki. 
Vi har så lyst til å se Torghatten i Brønnøysund, så vi velger ferja Holm-Vennesund.
På ferja betaler vi halv pris +en voksenbillett.
Dessverre ingen lademulighet ombord. 
Det selges pølse i vaffel, noe som visstnok kommer nordfra ifølge nordingene sjøl.


Ladeloggen settes på pause siden planlegginga av lading går så fint. Kartene over stasjoner er oversiktlige, og vi finner greit med Grønn Kontakt. Det er en betydelig forskjell på oppgitte avstander i appen til GK i forhold til Google maps. GK oppgir kortere avstander, og her kan man bomme med 20 km. 

Noen strekninger har ingen lademuligheter, men Jan kjører B (og enkelte ganger eco) og degenererer i de lange og bratte bakkene underveis. Han har mer is i magen enn meg!

I Brønnøysund lader vi opp til 80% og kjører videre til Torghatten og campingplassen. 

Slår opp telt på campingen og innser at teltet ser knøttlite ut i forhold til
alle andres krypinn, men stort nok for to voksne med store soveposer.
Her er det naboer av alle slag, med småbarn som nekter å legge seg, tenåring midt i stemmeskiftet med latterkrampe, strikkende pensjonister i femtrinnsstol, og en mc-mann med stor femmannslavvo fordi han trenger høyden. 

Våkner 0500 til snorkelyder i alle tonearter og fullt dagslys. Vurderer å stå opp for å fiske, men glidelåslyden gjaller utover campingen bare jeg skal ut og tisse. 
Trosser glidelåsstøy og drar bort til en stille plass for å teste sluken. Det napper, men det blir ingen fisk til frokost. 

En ekstra tur opp sørsia til Torghatten fordi vi glemte geocachen i går tirsdag. Klarer å gå feil, og ender opp halvveis til TOPPEN av hatten! 
Ned igjen og rundt lenger sør. Der går det en sti gjennom åker, skau og rullestein, opp i ura og inn hølet. Torghatten altså. 
Fantastisk utsikt! 

Nå går turen videre til Mosjøen, Mo i Rana og Svartisen. Det ruller godt på fine veier, gjennom skog og glattskurte fjell. En pute i nakken er digg, for nakkestøtta tipper for mye fram. Nå har jeg småsovet gjennom svingene mens Jan styrer og ordner, jeg stortrives som passasjer!
Følg oss videre på veien mot Lofoten:)

Bilder ligger på instagram, søk superlim81

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...