Første prøvetur

Okay. Endelig skulle jeg kjøre gliset på litt lengre tur! Sort Leaf, nyvaska og fin, feite felger og fullada.
Turen gikk til Slependen, det var varmt (som det har vært de siste månedene) og AC kjølte ned sommerkroppen2018. Det gikk unna i 90km/t, pluss minus. Det gikk smooth, vi kom fram med 47% i rest.

Så hoppet gubben ut og der satt jeg med et tåpelig glis om munn og skulle kjøre doningen hjem til Sandefjord igjen.

47%, null problem. Ikke nødvendig å lade ved IKEA da. Der er det forresten flere lademuligheter.
La meg pent ut på e18 og holdt 90 det meste av veien. Som førstereisdame kjørte jeg som en prest, med radioen av, kun susingen fra andres biler hørtes og AC i egen bil.

Har en uvane å tråkke litt for ivrig på gassen, måtte skjerpe meg stadig for å ligge i høyre fil med 90 som favorittall. Det må jeg si, tålmodighet er en dyd, og den er det manko på!

Rævkjørt og forbikjørt, med et krympende prosenttall og en smule angst for å gå tom for power før hjembyen. Skrudde av AC, daua nesten av varmen. Skrudde på AC, angsten for å måtte dytte bilen hjem kom snikende igjen.

Tønsberg, puh! Come on! 20-19-18-17%... Uææææ! Skimter CoopObs-skiltet og peiser på inn i en uventa 70-sone. Okay. Jeg kan kjøre sakte, jeg som har el-bil. Tar av og nærmer meg hus og lader. 14%!
Opp med døra, frisk luft, svett på ryggen, we made it.

En forundra mann spør om hvorfor jeg kjørte med vinduet åpent. Jeg har da aircondition? Joda, men er da oppdratt til å spare på strømmen...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen