Gå til hovedinnhold

Hva er jakt for deg?

Herlige høst!

Høst er jakttid og årstiden jegere flest lengter etter.
Denne høsten er ganske smekkfull av muligheter, både på introjakter med NJFF og aleine.

Introjakt er arrangerte turer med erfarne jegere, hvor vi kan få instruksjon og hjelp i forhold til våpen, jaktform og evt hva som gjøres ved fall (felt dyr). I fjor var jeg med på jakt av rein, rådyr, hjort, rev og mink. Det fine med å være på intro er alle spørsmålene som kan stilles, og kara (har bare vært med jaktkarer) svarer mer enn gjerne.
Jeg husker at det var den ivrige bålbrenninga som overrasket meg mest, og hvor mange skrøner de klarte å grave fram på noen timer!

I høst har jeg vært på reinsjakt igjen, forbeholdt jenter. Type intro, og denne gangen så vi dyra nesten på skuddhold! Litt spennende, litt skuffende, siden vinden ikke spilte helt på lag. Reinen er så vàr og menneskelukt må være avskyelig siden de sprang så fort....




Aleine på jakt

To ganger har jeg reket rundt i Finnskogen aleine, i tilnærmet storm og strålende sol. Den første morgenen hadde jeg rota meg utenfor terrenget, takk og pris at det ikke ble fyrt skudd! For der kom råbukken brølende ut av skogen, i full galopp etter geita. Brunsten kobler ut hjernen og kobler inn et annet organ i et par uker....
Etter den observasjonen ble det merkelig stille i skogen. Uling som jeg håper kom fra hunder og ikke ulv. Ugla som lydløst kom seilende i morgendisen på jakt etter mus. Den døde skogsmusa som lå midt på stien. Hjortelusa som kravla i håret mitt. Gjessa som skvaldra mens jeg satt og frøys på post en fullmånenatt.
Det var smekkfullt av spor i skogen, men null dyr i sikte. Ikke de dyra jeg ville ha!

Nå er brunsttiden over for råbukken, og nå er det dags for å leite etter hjort. Denne gangen får jeg med min beste halvpart og hans bror, og vi håper på fall. Selvfølgelig!

Det florerer med jaktbilder og felte dyr, men få av oss tenker på alle gangene de ikke har fått dyr og alle jaktturene som kun blir omtalt som tur nettopp fordi de ikke hadde hellet med seg.



Respekt og takknemlighet

Vi deler på naturen, turgåere og jegere. Møtes vi i skogen så skal dere vite at vi ser dere, vi tømmer våpenet (tar ut ammo), hilser pent og ønsker dere en god tur videre. Vi høster av naturen med respekt for viltet og ivaretar artene etter beste evne.
Jeg er takknemlig for å ha muligheten til å jakte, og er ikke aleine om det. Flere aviser har skrevet om jakt i høst, og stadig flere kvinner og jenter finner veien til den mannsdominerte hobbyen. Hittil har jeg følt meg velkommen, og jeg har troen på at jegerne lar jentene slippe til i jaktlag.





Så skitt jakt til dere i kamo, og god tur til dere som kun er på tur!

Kommentarer

  1. Herlig formulert, kjenner meg igjen i mye her.
    Jakt er naturopplevelser, lukta av skog og myr, fuglelyder og tasling i lyng. Ekornet som sitter og titter nysgjerrig på deg der du sitter, og fuglen som hviler vingene litt mens den sitter på rifleløpet. Vinden som rusker (i kamohetta) og sol og regn i ansiktet. Rosinen i pølsa er når man feller et dyr som man har klart å overliste ute i dens rette element.
    Skitt jakt til deg også! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Det er godt å kjenne seg i ett med naturen! Blir det ikke dyr, så blir det ihvertfall masse tyttebær :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...