påFlytteføtter

Milde måne så sliten man kan bli av å ha det så gøy! Klokka var ikke åtte engang da jeg sto klar med sekk og morratryne nedi krysset ved elva. AK og Anna Elise så faktisk litt mer våkne ut, da vi dro avgårde mot Lærdal med bilen full av  ost og utstyr. Nysnø på fjelltoppene og småregn, men det stoppa ikke oss! Høstmarkedet i Lærdal har mange besøkende, og jeg tør å påstå at de fleste var innom boden vår og prøvesmakte på brun og kvit geitost. To lag med ull og vindtett jakke var perfekt bekledning, og et forkle utapå det hele. Glemte visst budeietørkle på huet... Rigging og godt humør hører sammen Deling av ost er skikkelig kroppsarbeid! Litt av utvalget i hvitt AK og AE in action Say cheese!!! Vi skar ost, veide, merka og solgte mangfoldinge kilo med ost, og frokost, lunsj og middag var ostebiter vi rakk å snike til oss underveis i salgsrushet. Klokka var nesten 18 da vi kom hjem til Undredalen vår, og underveis rakk Anna E å henge i sela og ...

Vi er mange som tenker at nynorsken, den får vi ALDRI bruk for. Særlig når vi sitter på skolen og skriver stil og må tenke på bøying av verb... Men en ting er sikkert. Her vestpå skrives det aller meste på dette sidemålet som vi klager over å måtte lære oss! Sakte men sikkert merker vi alle sammen at også talemålet sklir ut og over på nynorsk. I barnehagen skal de ut og "leike", de får "mjølk" til maten og det er "mykkje dei ikkje må gjere". På skolen har jentene fått bøker på bokmål siden det var en del ord de ikke forsto på nynorsk, men etter jul skal Stephanie over på nynorsk igjen. Da skal de andre elevene i 8. klasse lære bokmål! Men de har også fordelen av å høre og lese mye bokmål på både tv, film og nett. Jeg blander selv en del ord inn i språket for å gjøre meg lettere forstått på sjukeheimen. De tunghørte og demente sier sjeldnere HÆÆÆ når jeg slenger inn et par ord på sidemålet :) Men tonefallet sliter jeg med, blir fort litt mer nordlen...

Han presenterer seg som Marco Vincent 12 kilo, men tror han har bikka 13 siden sist. Han er yngstemann og veit at han kommer langt med sjarm og trass. Vi er heldige, for det er aller mest sjarm! 2 år og 4 mnd, snakker som en foss, bleier er et tilbakelagt stadium og aller helst vil han "gjørra det selv". Det er utrolig hva den lille karen kommer med, det siste var "jeg er stolt av deg" til pappan sin. Og "jeg er flau" da det ble for mye dikking og skryt av fremmede. Med et stort ordforråd blir det fort diskusjoner, en uvant situasjon! Barnehagen gir gode tilbakemeldinger om tilpassinga, men det er gråt noen ganger når vi drar om morran. Da er det full skjerpings for å ikke løpe tilbake til guttungen for å trøste! De er flinke til å ta med ungene ut på tur, og det har blitt tur med Flåmsbana og gåtur fra Vatnahalsen til Reinunga. De har så fin natur rundt seg:) Når Marco har fridag tar vi en tur ned til brygga her i Undredal samtidig som vi hent...

Hei! Jeg synes at det var helt greit å flytte. Det er bare masse jobb!   Jeg gleder med sånn til pappa kommer fordi da skal vi til Bergen på akvariet, og så skal vi sove i telt i Flåm eller sånn som jeg kaller det Flum. Ja, ja. samma det, men i hvert fall, så har jeg fått mange venner også, og skolen er veldig bra fordi de har hester i nærheten og en løpebane. I sommerferien rett før vi flytta, var jeg på rideleir på Lefdals rideskole, og gjett om det var GØY!!! Jeg rei en haflinger som het Wistaria og hun er verdens beste ponni! Vi hadde skumparty og kjempegod mat! Vi rei voltige, var på terreng banen og galloperte i gjennom vann! Bare så du vet det så ble jeg kliss våt! Det var ikke deilig i værtfall! og siste dagen i uka hadde vi en sprangbane som vi måtte kunne utenat!(men heldigvis var det nummer på hinderet. Av Alicia

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Som innflyttere i Aurland har vi lært at her blir vi kjent gjennom slekt og bekjente! Mest slekt. -Nei, du er ikkje frå Aurland. Kor bur du? Kva heiter far din? Ååå, er ho farmora di frå Gudvangi?! Og sånn går praten, helt til vi finner ut at min farmors søster er bestevenninne med naboen nedi gata, og farmors mor, altså oldemor, bodde på sjukeheimen der hennes oldebarn nå trasker rundt. Ja, ikke som beboer, men som ansatt... Tanken har slått meg. Hva skulle jeg gjort om ikke slekta kom herfra? Eller om vi ikke kjente til noe om Aurland kommune? Samtaler hadde gått i stå før de var starta, jeg hadde vært "ho som ikkje er her ifrå", den småsprøe familien som rota seg bort og landa i bygda Undredal. Neida, det er ikke så ekstremt, men det er klart mange er nysgjerrige på hva som fikk oss til å flytte. Det er fint å ha en fellesnevner med folk vi møter på, og det er spennende å høre hva som har fått folk til å flytte hit. Jeg spør og graver, prøver å bli kjent med Aurla...

Yes! Nå har jeg starta litt her og der med jobb. Presis 1. september starta opplæringa på Helsetunet i Aurland, rart hvordan sykehjem har en egen lukt og stemning. To dager er unnagjort, og i morra er nr tre. Ikke store forskjellen til aldershjemmet i Sandefjord, men der gikk det i kjøkkenarbeid og renhold. Nå gjelder renhold og stell av selveste beboerne, og det er en heeelt annen sak! Selfie i garderoben Den beste jobben er ærlig talt de timene jeg får være på Stølsysteriet i Undredal. Her lukter det geit og litt karamell! Her yster de brun og hvit geitost, og jeg deler og pakker osten for salg. Ca 400 kg skal pakkes Lærdalsmarknaden er 26. september, og der skal jeg være med og selge disse godbitene! Blir moro, for salget går strykende og ikke minst så er det stort oppmøte:) Tillater meg å legge ut denne, for jeg er helt enig! En flott gave har jeg også fått, en brunost med mønster. Den skal nytes med omhu! God torsdag til alle store og små!