Slekta er aller best?

Som innflyttere i Aurland har vi lært at her blir vi kjent gjennom slekt og bekjente! Mest slekt.

-Nei, du er ikkje frå Aurland. Kor bur du? Kva heiter far din? Ååå, er ho farmora di frå Gudvangi?!

Og sånn går praten, helt til vi finner ut at min farmors søster er bestevenninne med naboen nedi gata, og farmors mor, altså oldemor, bodde på sjukeheimen der hennes oldebarn nå trasker rundt. Ja, ikke som beboer, men som ansatt...

Tanken har slått meg. Hva skulle jeg gjort om ikke slekta kom herfra? Eller om vi ikke kjente til noe om Aurland kommune? Samtaler hadde gått i stå før de var starta, jeg hadde vært "ho som ikkje er her ifrå", den småsprøe familien som rota seg bort og landa i bygda Undredal.

Neida, det er ikke så ekstremt, men det er klart mange er nysgjerrige på hva som fikk oss til å flytte. Det er fint å ha en fellesnevner med folk vi møter på, og det er spennende å høre hva som har fått folk til å flytte hit.
Jeg spør og graver, prøver å bli kjent med Aurland og hva som rører seg i bygdene. Og når de får høre at jeg er ganske fersk her, så forteller de gjerne!

Det er for eksempel ei her i Undredal som driver en nettbutikk, ho er så og si aleine om å selge ysteutstyr til folk som vil prøve dette. Og som ho sier, det er mest for å styrke faget og å ta vare på tradisjonen(fritt gjenfortalt!). Det er innstillinga si :)

Nå får dere ha en fin tirsdag videre, jeg må på seinvakt. Siste opplæring før jeg står på mine egne skjelvne bein.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen