Gå til hovedinnhold

Marco Minstemann

Han presenterer seg som Marco Vincent 12 kilo, men tror han har bikka 13 siden sist.
Han er yngstemann og veit at han kommer langt med sjarm og trass. Vi er heldige, for det er aller mest sjarm! 2 år og 4 mnd, snakker som en foss, bleier er et tilbakelagt stadium og aller helst vil han "gjørra det selv".


Det er utrolig hva den lille karen kommer med, det siste var "jeg er stolt av deg" til pappan sin. Og "jeg er flau" da det ble for mye dikking og skryt av fremmede. Med et stort ordforråd blir det fort diskusjoner, en uvant situasjon!

Barnehagen gir gode tilbakemeldinger om tilpassinga, men det er gråt noen ganger når vi drar om morran. Da er det full skjerpings for å ikke løpe tilbake til guttungen for å trøste!

De er flinke til å ta med ungene ut på tur, og det har blitt tur med Flåmsbana og gåtur fra Vatnahalsen til Reinunga. De har så fin natur rundt seg:)

Når Marco har fridag tar vi en tur ned til brygga her i Undredal samtidig som vi henter posten. Der graver vi i sanda, kaster steiner og vasser med støvlene på. Og finner han noen pinner så fisker vi luftfisk og spiller trommer med dem. Med fantasi og gode klær kan han leke ute i timesvis, her trengs ikke avanserte lekeapparater!



Men det er klart jeg har tenkt at bygda skulle hatt en liten lekepark for barn, for eneste huska står ved gamleskolen og er skummelt nær elva. Og den er stri og dønn farlig...
Det er så fint å se at han elsker dyr, særlig hunder som han spør pent om å få klappe. Sarakatten vår får masse kos, og stadig vekk skal han gå og fylle skåla hennes med mat. Aller helst skal det renne over!
IKKE tråkk på maurene, sier han. Ikke slå flua! Skulle ikke forundre meg om han blir en aktivist en vakker dag.

Høres ut som et vidunderbarn? Vi er nokså enige om det... Men en stor rotekopp er han, det har han sagt selv: "det er leker OVERalt!" Huset er bomba fra morran til kveld. Aller mest i stua hvor alle vil være. Noen som kjenner seg igjen? Eller har dere reine hvite overflater, tellekanter i skapet og støvsugd katta?

Det har vært en glede å få en attpåklatt, og alle ungene hører fint sammen. Inkludert krangling og kjefting... Så får vi heller styre med å ha skinnende reine hjem når de har flytta ut, for nå er det rett og slett klin umulig!

Så nå har dere hørt om minsten, han som er nestsjef i huset her. Gjett hvem som er Sjefen-


M

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...