Han presenterer seg som Marco Vincent 12 kilo, men tror han har bikka 13 siden sist.
Han er yngstemann og veit at han kommer langt med sjarm og trass. Vi er heldige, for det er aller mest sjarm! 2 år og 4 mnd, snakker som en foss, bleier er et tilbakelagt stadium og aller helst vil han "gjørra det selv".
Det er utrolig hva den lille karen kommer med, det siste var "jeg er stolt av deg" til pappan sin. Og "jeg er flau" da det ble for mye dikking og skryt av fremmede. Med et stort ordforråd blir det fort diskusjoner, en uvant situasjon!
Barnehagen gir gode tilbakemeldinger om tilpassinga, men det er gråt noen ganger når vi drar om morran. Da er det full skjerpings for å ikke løpe tilbake til guttungen for å trøste!
De er flinke til å ta med ungene ut på tur, og det har blitt tur med Flåmsbana og gåtur fra Vatnahalsen til Reinunga. De har så fin natur rundt seg:)
Når Marco har fridag tar vi en tur ned til brygga her i Undredal samtidig som vi henter posten. Der graver vi i sanda, kaster steiner og vasser med støvlene på. Og finner han noen pinner så fisker vi luftfisk og spiller trommer med dem. Med fantasi og gode klær kan han leke ute i timesvis, her trengs ikke avanserte lekeapparater!
Men det er klart jeg har tenkt at bygda skulle hatt en liten lekepark for barn, for eneste huska står ved gamleskolen og er skummelt nær elva. Og den er stri og dønn farlig...
Det er så fint å se at han elsker dyr, særlig hunder som han spør pent om å få klappe. Sarakatten vår får masse kos, og stadig vekk skal han gå og fylle skåla hennes med mat. Aller helst skal det renne over!
IKKE tråkk på maurene, sier han. Ikke slå flua! Skulle ikke forundre meg om han blir en aktivist en vakker dag.
Høres ut som et vidunderbarn? Vi er nokså enige om det... Men en stor rotekopp er han, det har han sagt selv: "det er leker OVERalt!" Huset er bomba fra morran til kveld. Aller mest i stua hvor alle vil være. Noen som kjenner seg igjen? Eller har dere reine hvite overflater, tellekanter i skapet og støvsugd katta?
Det har vært en glede å få en attpåklatt, og alle ungene hører fint sammen. Inkludert krangling og kjefting... Så får vi heller styre med å ha skinnende reine hjem når de har flytta ut, for nå er det rett og slett klin umulig!
Så nå har dere hørt om minsten, han som er nestsjef i huset her. Gjett hvem som er Sjefen-
M
Han er yngstemann og veit at han kommer langt med sjarm og trass. Vi er heldige, for det er aller mest sjarm! 2 år og 4 mnd, snakker som en foss, bleier er et tilbakelagt stadium og aller helst vil han "gjørra det selv".
Det er utrolig hva den lille karen kommer med, det siste var "jeg er stolt av deg" til pappan sin. Og "jeg er flau" da det ble for mye dikking og skryt av fremmede. Med et stort ordforråd blir det fort diskusjoner, en uvant situasjon!
Barnehagen gir gode tilbakemeldinger om tilpassinga, men det er gråt noen ganger når vi drar om morran. Da er det full skjerpings for å ikke løpe tilbake til guttungen for å trøste!
De er flinke til å ta med ungene ut på tur, og det har blitt tur med Flåmsbana og gåtur fra Vatnahalsen til Reinunga. De har så fin natur rundt seg:)
Når Marco har fridag tar vi en tur ned til brygga her i Undredal samtidig som vi henter posten. Der graver vi i sanda, kaster steiner og vasser med støvlene på. Og finner han noen pinner så fisker vi luftfisk og spiller trommer med dem. Med fantasi og gode klær kan han leke ute i timesvis, her trengs ikke avanserte lekeapparater!
Men det er klart jeg har tenkt at bygda skulle hatt en liten lekepark for barn, for eneste huska står ved gamleskolen og er skummelt nær elva. Og den er stri og dønn farlig...
Det er så fint å se at han elsker dyr, særlig hunder som han spør pent om å få klappe. Sarakatten vår får masse kos, og stadig vekk skal han gå og fylle skåla hennes med mat. Aller helst skal det renne over!
IKKE tråkk på maurene, sier han. Ikke slå flua! Skulle ikke forundre meg om han blir en aktivist en vakker dag.
Høres ut som et vidunderbarn? Vi er nokså enige om det... Men en stor rotekopp er han, det har han sagt selv: "det er leker OVERalt!" Huset er bomba fra morran til kveld. Aller mest i stua hvor alle vil være. Noen som kjenner seg igjen? Eller har dere reine hvite overflater, tellekanter i skapet og støvsugd katta?
Det har vært en glede å få en attpåklatt, og alle ungene hører fint sammen. Inkludert krangling og kjefting... Så får vi heller styre med å ha skinnende reine hjem når de har flytta ut, for nå er det rett og slett klin umulig!
Så nå har dere hørt om minsten, han som er nestsjef i huset her. Gjett hvem som er Sjefen-
M
Kjempe koselig å holde følge med dere :)
SvarSlett