Gå til hovedinnhold

Torgkjærringa til pers!

Milde måne så sliten man kan bli av å ha det så gøy!
Klokka var ikke åtte engang da jeg sto klar med sekk og morratryne nedi krysset ved elva. AK og Anna Elise så faktisk litt mer våkne ut, da vi dro avgårde mot Lærdal med bilen full av ost og utstyr.



Nysnø på fjelltoppene og småregn, men det stoppa ikke oss!
Høstmarkedet i Lærdal har mange besøkende, og jeg tør å påstå at de fleste var innom boden vår og prøvesmakte på brun og kvit geitost.

To lag med ull og vindtett jakke var perfekt bekledning, og et forkle utapå det hele. Glemte visst budeietørkle på huet...
Rigging og godt humør hører sammen

Deling av ost er skikkelig kroppsarbeid!

Litt av utvalget i hvitt

AK og AE in action

Say cheese!!!
Vi skar ost, veide, merka og solgte mangfoldinge kilo med ost, og frokost, lunsj og middag var ostebiter vi rakk å snike til oss underveis i salgsrushet. Klokka var nesten 18 da vi kom hjem til Undredalen vår, og underveis rakk Anna E å henge i sela og småsove :)

Helt medtatt etter en lang og travel dag, hadde vært godt med litt kaffi og fotmassasje!

Kommentarer

  1. Unknown27. september 2015 kl. 08:08

    Er fryktelig misunnelig på den røde genseren din! Ønsker meg Mariusgenser i grå! Betaler gjerne for garn og arbeid ;) koselig å følge dere på bloggen! Skulle ønske jeg kunne hive meg i bilen og besøkt dere! Har vurdert tanken, men bare turen til Arendal på 2 1/2 time var pes. Så jeg tror vi venter litt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...
Legg inn en kommentar
Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...
1 kommentar
Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...
Legg inn en kommentar
Les mer