Desember - vi forbereder oss i Undredal!

Vi er godt igang med adventstia, på søndag tente vi det andre lyset!

Juleverkstedmarathon

Store og små har vært i aksjon i helga, først ut var juleverkstedet på lørdag, og den varte i seks timer! For å være ærlig så var vi blant de siste som gikk... Vanskelig å rive seg løs når det er så mye fint å lage.

Alt fra krokodiller til snømenn ble produsert, og faktisk så jeg en nydelig havfrue også! Laget i en digg skumplastelina.

Besteforeldre, småbarn og ungdom satt side om side, med limkliss, granabar, glitter og papirremser i et salig kaos! Resultatene ble fantastiske og stemningen var upåklagelig god.

Julemesse og julegateåpning

Klokka elleve åpna bodene i ungdomshuset søndag, fine boder med salg av hjemmelaga ting. Vi hadde heldigvis åpen vei ned til bygda, til tross for jordras og stengt vei forrige kvelden og natta.
Det var så som så med besøkende, men det tok seg opp etterhvert som vi oppdaga hva de andre solgte!

Selv solgte vi store pepperkakefigurer med ymse dekor på, kjæresteposer med par av pepperkakemann- og kone+hjerte, lykter med decoupage og litt marmelade.

Ei som lager fine glassprodukter og strikkevarer m.m.

Vår egen lille bod

Lefser og kakemennkaker

Kranser til jul

Dreiebui i bygda selger flotte produkter!

Vår inntekt går til en jentetur, vi sparer alt vi kan!

På søndags kveld åpnet julegata med nissekorps og gang rundt julletreet på brygga. Enten så er kondisen på bånn, eller så er juletregang god trim! Med pulsen godt i gang trakk vi inn på visningsstova, der julekake og gløgg venta oss.

Nissen meldte sin ankomst med usedvanlig lys stemme, muligens for ikke å skremme de minste! Marco tok i mot godteposen med andakt. Det vanket også en pose til ungdommene, de er jo så heldige å være både voksen og barn på samme tid!

Et bilde fra opprydningen etter jordraset bortmed ysteriet

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen