Gå til hovedinnhold

Jul i stova!


 4. søndag i advent

Maria og Josef bader i stearin når 4. lyset brenner
Jula nærmer seg, det er allerede 21. desember!
Kan like godt melde om at juletia og nyttår er en helt spesiell tid for meg. Gaver som lages, kaker bakes, og vi venter og teller ned. Da vi var små hang mammas selvbroderte adventskalender på veggen, og vi var lette å få opp om morran før skolen. Det samme skjer her i huset, minstemann springer til stua og rekker nesten opp til dagens pakke. Jentene har en felles kalender, og de har fått en pakke annen hver dag.
Jentenes kalender med Alicias akvarell i midten

Marcos kalender

Det må sies at pakkene verken er store eller dyre, men en liten overraskelse og gjerne gledelig og nyttig. Blyanter med morsomme ord på, garn i spreke farger, cover til mobilen og litt godteri.
Minsten har fått kjærlighet, dropseske, små dinosaurer og små juicebokser.

Nå er det tre dager igjen til juleaften, og alle har reist østover. Bare ho mor sitter igjen og venter til guttene kommer hjem på selveste dagen. Jeg krysser fingrene for at Flåmsbana er fiksa etter snø- og steinras, ellers blir det en ensom jul!

All julepynt er lagt på loftet i Sandefjord, tenkte at det var like greit. Men det var jo i sommer...
Så i år har vi gjort det på annet vis, nemlig å lage mye av pynten selv! Hjerter og stjerner har vi laga på juleverkstedet her i Underdal, og pynta trerot står fint i vinduskarmen. Den fant jeg på ministranda ved Bui.

Juletrefot og lys er lånt av søstera mi, og noe av trepynten er kjøpt brukt på julemarknaden i Lærdal.
Kransen lagde vi også på juleverkstedet, se forrige innlegg :)

Så det skal ikke stå på fantasien!

Her er vårt fine juletre, en såkalt fjelledelgran. Hva den kosta skal jeg ikke si her, men lommeboka mi gråt den dagen...


  
Noe gammelt, noe nytt!

En annerledes jul

Vi feirer jul på en litt annen måte i år, med familiene langt borte og med jentene bortreiste. Men med god mat og mine to gutter på plass så skal det bli en hyggelig dag. Det er noe spesielt med denne plassen, med fjellene rundt og utsikten over kirke og bygd. Så juletia skal nytes både hjemme og på jobb, vi er heldige som har fått denne sjansen til å oppleve vestlandet fra innsia!

Her er noen bilder fra da snøen lå godt på fjellet. Ønsker med dette alle en god jul!



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...
Legg inn en kommentar
Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...
1 kommentar
Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...
Legg inn en kommentar
Les mer