Gå til hovedinnhold

Et flunkende nytt år

Etter at rakettene har stilnet, de siste klemmene delt ut og smsene er sendt, da spør vi alltid hva slags forsetter de andre skal ha i det nye året. Alltid noen forbedringer å gjøre, alltid noen kilo som skal bort.

Mitt forsett i år er å ikke ha noen forsetter. Altså ender jeg opp med ett allikevel...

Jeg vil fortsette å være meg selv, men også en mamma som må åpne ørene litt mer. Være mer tydelig, åpen, forståelsesfull og skaffe meg litt lengre lunte! Kravene er ikke store, men mange. Så skjerpings Mamma, det kan bli bedre!

Første prioritering skal være å skaffe seg mer energi, så ser kanskje utsiktene bedre ut ift mammayrket. Å legge seg tidlig er visst noe ekspertene anbefaler. Da starter jeg der! Burde være en enkel sak.

Hva skal dere gjøre i år? Sprenge noen grenser? Slanke deg, eller lære noe nytt? Reise på tur eller være mer sosial? Det skal ikke så mye til før man kjenner at noe nytt har skjedd.

Lykke til med 2016, det kan bli en knakandes bra år!

Kommentarer

  1. Andrew9. februar 2016 kl. 00:32

    Vi skal gå i lillesøsters fotspor :D Oppleve noe nytt, finne utfordringer :)
    Jada, og miste noen kilo ;)

    SvarSlett
  2. Unknown10. februar 2016 kl. 23:50

    Håper dere får jobber og barnehage! Viktig å planlegge i god tid, og dere er jo godt i gang :) Lykke til!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...
Legg inn en kommentar
Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...
1 kommentar
Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...
Legg inn en kommentar
Les mer