Den tidligere omtalte Bucketlista hadde et punkt eller to som handlet om sau.
Klippe og lære å spinne av ulla. Den klippinga får vente, men jeg var så heldig å få flere sekker med ull fra Nigarden i Undredal!
Så traff jeg ei rokkedame på en åpen dag på Stokke bygdetun. Ho spant og farga ull, og hadde et kurs i Sfj Husflidlag rett rundt hjørnet. Jeg greip anledingen med begge hendene og meldte meg på.
Fredag starta et 16 timers langt kurs, og jeg drassa selvfølgelig med noe av ulla! Rokk, teine og karder har jeg jo ikke, men det fikk vi låne.
Det lukter fjøs av uvaska ull, og skit og grass henger på. To ganger med karding tok en del av løsskiten, men lukta var det verre med!
Etter karding ble ulla fluffy og fin, og alle fibrene skilt fra hverandre. Da tok vi en Tornerose og brukte håndteina. Det kosta oss lite blod, men mye svette. En snurr på teina og trekke en fin tråd av ulldotten. Snurr, trekk. Snurr, trekk. Dere skjønner tegninga? Til slutt sto vi på tærna, og det var fristende å klatre opp på stolen da tråden ble veldig lang!
Teknikkene med karding, snurr og trekk var greie å ha inne før vi starta opp for fullt med rokken.
For her skal beina kobles inn, og de som har sett meg danse kan godt forstå at dette kunne bli trøblete...
Vi brukte moderne rokker med èn trøe, og der skulle det tråkkes så hjulet går til høyre. Så mates ullfibrene inn ved å trekke en jevn mengde ut av ulldotten(som er karda et par ganger). Samtidig skal tråden masseres mens den spinnes inn på spola via rokkepipa. Det gjør tråden mindre bustete. Tror min tråd ble svært lite bustete, og det var bare på grunn av de svette fingrene!
Jeg fikk også prøvd den gamle typen rokk som de fleste sikkert har sett til pynt eller nedstøva en plass. En elektrisk rokk og en med to trøer ble også testa ut, sistnevnte falt mest i smak. Minte meg litt om sykling, og det kan jeg ganske godt!
Når en tråd er spunnet og fylt opp på en spole, så er det egentlig "bare" å lage en ny omgang. Disse to spolene med tråd spleises sammen til en garntråd, og da er det viktig å få minst mulig spenning i garnet så det ikke vrir seg og får rar oppførsel under strikkeprossessen.
Det ferdig spleisede garnet surres opp på et hespetre, og festes i to ender med et fargerikt garn slik at den holder fasongen under vask.
Selve vaskinga er rar, for jeg har alltid innbilt meg at ull ikke skal vaskes på mer enn fingervarm temperatur! Men her fylte vi kummen med glohett vann og la garnet nedi en halvtimes tid. Det bobla som om det var såpe oppi, men så var det bare noe av lanolinet i ulla som slapp! Ulla har mye fett i seg, og det er greit å få vaska ut noe av det så garnet ikke blir så klamt. Pluss at skiten og noe av lukta forsvinner.
Et par runder i kaldt og varmt vann uten å gni garnet, bare sveipe det gjennom vannet og klemme det ut, så kunne det henges til tørk over vasken.
3-trådsspinning var det verre med, gikk på en snurr for å si som sant er. Skjønte opplegget, men tenkte at det får vente til en annen gang.
Så nå sitter jeg med et stort nøste med garn, laga av ca 70% ull fra Nigarden og resten er ull fra fellesen.
Så hva i alle dager skal jeg lage nå? Det lukter sau, og det stikker sikkert veldig. Det mest passende hadde vært å strikke en liten genser til et lite lam som fryser......
Under hele kurset(16 timer!) surra en sang rundt i huet mitt. "Kom skal vi klippe sauen idag. Klippe den bra, ja klippe den bra...."
Men kursbeviset er mottatt, og jeg er strålende fornøyd med å ha gjennomført noe jeg har ønsket å lære mer om! Nå sitter jeg på finn.no og surfer etter en passende rokk. Og karder og hespetre. Det sies at det er mange hespetrær der ute? :D
Klippe og lære å spinne av ulla. Den klippinga får vente, men jeg var så heldig å få flere sekker med ull fra Nigarden i Undredal!
 |
| Her står vi og renser litt ull |
Så traff jeg ei rokkedame på en åpen dag på Stokke bygdetun. Ho spant og farga ull, og hadde et kurs i Sfj Husflidlag rett rundt hjørnet. Jeg greip anledingen med begge hendene og meldte meg på.
 |
| Karding tar tid! |
Det lukter fjøs av uvaska ull, og skit og grass henger på. To ganger med karding tok en del av løsskiten, men lukta var det verre med!
 |
| Men det blir jo så fint... |
Etter karding ble ulla fluffy og fin, og alle fibrene skilt fra hverandre. Da tok vi en Tornerose og brukte håndteina. Det kosta oss lite blod, men mye svette. En snurr på teina og trekke en fin tråd av ulldotten. Snurr, trekk. Snurr, trekk. Dere skjønner tegninga? Til slutt sto vi på tærna, og det var fristende å klatre opp på stolen da tråden ble veldig lang!
Teknikkene med karding, snurr og trekk var greie å ha inne før vi starta opp for fullt med rokken.
For her skal beina kobles inn, og de som har sett meg danse kan godt forstå at dette kunne bli trøblete...
Vi brukte moderne rokker med èn trøe, og der skulle det tråkkes så hjulet går til høyre. Så mates ullfibrene inn ved å trekke en jevn mengde ut av ulldotten(som er karda et par ganger). Samtidig skal tråden masseres mens den spinnes inn på spola via rokkepipa. Det gjør tråden mindre bustete. Tror min tråd ble svært lite bustete, og det var bare på grunn av de svette fingrene!
Jeg fikk også prøvd den gamle typen rokk som de fleste sikkert har sett til pynt eller nedstøva en plass. En elektrisk rokk og en med to trøer ble også testa ut, sistnevnte falt mest i smak. Minte meg litt om sykling, og det kan jeg ganske godt!
 |
| Gode gamle |
Når en tråd er spunnet og fylt opp på en spole, så er det egentlig "bare" å lage en ny omgang. Disse to spolene med tråd spleises sammen til en garntråd, og da er det viktig å få minst mulig spenning i garnet så det ikke vrir seg og får rar oppførsel under strikkeprossessen.
Det ferdig spleisede garnet surres opp på et hespetre, og festes i to ender med et fargerikt garn slik at den holder fasongen under vask.
Selve vaskinga er rar, for jeg har alltid innbilt meg at ull ikke skal vaskes på mer enn fingervarm temperatur! Men her fylte vi kummen med glohett vann og la garnet nedi en halvtimes tid. Det bobla som om det var såpe oppi, men så var det bare noe av lanolinet i ulla som slapp! Ulla har mye fett i seg, og det er greit å få vaska ut noe av det så garnet ikke blir så klamt. Pluss at skiten og noe av lukta forsvinner.
Et par runder i kaldt og varmt vann uten å gni garnet, bare sveipe det gjennom vannet og klemme det ut, så kunne det henges til tørk over vasken.
3-trådsspinning var det verre med, gikk på en snurr for å si som sant er. Skjønte opplegget, men tenkte at det får vente til en annen gang.
Så nå sitter jeg med et stort nøste med garn, laga av ca 70% ull fra Nigarden og resten er ull fra fellesen.
Så hva i alle dager skal jeg lage nå? Det lukter sau, og det stikker sikkert veldig. Det mest passende hadde vært å strikke en liten genser til et lite lam som fryser......
Under hele kurset(16 timer!) surra en sang rundt i huet mitt. "Kom skal vi klippe sauen idag. Klippe den bra, ja klippe den bra...."
Men kursbeviset er mottatt, og jeg er strålende fornøyd med å ha gjennomført noe jeg har ønsket å lære mer om! Nå sitter jeg på finn.no og surfer etter en passende rokk. Og karder og hespetre. Det sies at det er mange hespetrær der ute? :D
Kommentarer
Legg inn en kommentar