To med kjevle og takke

Får starte med å ønske dere et godt nytt år! Vi skriver 2017, endelig!
Nå er jula pakka bort i kassene og juletreet ligger dryssende på verandaen. Vinden røsker i huset mens regnet vasker bort gårsdagens snø. Skiene til Marco står i giv akt, han rakk ikke å spenne dem på seg denne gangen heller...

Stormen Urd har blåst over, og nå lurer jeg på om det er på tide å døpe vinden her ute for noe på V. For vi følger da alfabetet?

Det går mot lysere tider, både på ene og andre måten. Våren kommer visstnok seint på grunn av sein påske, men vi får nå se på det! Vi er også flere som ser fram mot vår og sommer. Forberedelser til Vestlandet og et høstsalg på boligen Casa Loca.

Syns dere det er tidlig å snakke om vår? Og sommer? Vel, størstebror i Undredal og jeg tok faktisk julebakst i romjula, så alt til sin tid!

Vi har kanskje samme tanken om å videreføre de gamle oppskriftene og tradisjonene, men fakta er at arveoppskriftene er vanskelige å få til. En kopp av ditt og en klype av datt. Til "passe deig". Passe deig? Hvem sin kopp? Og hvor stor i klypa må man være?

Nei, jeg prøvde i fjor(2015) og det blei ikke bra. Litt tid på velvalgte sider på internettet ga oss en fin oppskrift på Sunnmørslefser. Inkludert bilder på hvordan man rører en deig, bretter, og legger på fat! Altså... det er grenser for hvor ferske bakere vi er?

Uansett, bakst blei det, og siden vi var så godt i gang lagde vi en porsjon til. Baketid fra 10.00-17.30, skjønner godt at lefser er dyre å kjøpe!

Jeg håper bror min blir værende vestpå, for det var hyggelig å bake i lag mens ungene lekte eksemplarisk. Hva syns dere om "Bakketoppen Bakeri"? Med nært samarbeid med Bellas Bakeri.

God helg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen