Det skjedde ingen store overraskelser resten av turen, og vi hadde en uforglemmelig tur over til Lofoten. Ferja Bodø-Moskenes gikk som smurt, tok rundt 4 timer over. Bankkort tapt og funnet.
Halv pris på ferjer, 0 kroner i bompenger og rimelig lading på Grønn Kontakt gjorde denne turen både miljøvennlig og snill mot reisebudsjettet!
Da vi ankom Moskenes var det bare en liten svipptur før vi var ute ved Å. Der stoppet veien, og videre vest ligger Røst og Værøy.
Vi sov i telt hele turen, eneste unntaket var i Trondheim, hvor vi overnattet hos et vennepar.
Noen ganger lånte vi strøm hos folk som bodde i nærheten, andre ganger var vi på campingplasser.
Våknet i teltet i Sørvågen, ved det tilhørende vannet Sørvågvatnet. Det er lyst på natta, og det er vanskelig å sovne. Vi har øyebind og prøver å sovne til måkeskrik og latter fra andre teltende.
Jeg har innsett at denne turen er annerledes enn fjorårets i Sogn, der var vi mutters alene langt oppi en lite besøkt fjellheim. Her tråkker vi i turstier i godt selskap med andre turister, og jeg har slutta å hilse pent på alle. Ikke av uhøflighet, men rett og slett fordi det blir for mye.
Lofoten består av flere øyer, Moskenesøya der vi kom med ferja og gikk til Munkebu, Flakstadøya hvor vi gikk opp Nubben 240 moh, Vestvågøy hvor vi gikk opp Mannen ca 400 moh og sov på Haukelandstranda og Austvågøya hvor vi dro innom Svolvær. Her hadde været klaret opp, og jeg angrer på at vi ikke gikk opp til Svolværgeita! Next time!
Det er flere øyer vi ikke dro innom, rett og slett fordi tiden vår ikke strakk til alt vi ville se og oppleve.
Turen innover Lofoten førte til Harstad, og det var enda godt. For der kunne jeg bytte inn fjellskoa som det hadde gått hull på.
Og med en søster i Borkenes, så fløy tia! Med medlemskap i Norges jeger- og fiskeforbund har vi en nøkkel til båter i hele landet, og denne brukte vi ved Kasfjordvatnet. Været var fantastisk, altfor bra til at det nappa! Prøvde både mark og spinner uten resultat.
Vi måtte se midnattsola fra Nupen, 412 moh. Denne toppen ligger i Borkenes, og vi startet turen kl 23.50. Nede igjen til ca 02.30, svette og ganske trøtte.
En gang måtte vi vende snuta sørover, og siden så mange anbefalte Kystriksveien, så ble det denne.
Bankkort tapt og funnet x2, den ene gangen på dekk i god blåst, rett ved rekka...
Mellom Bodø og Sandnessjøen, Kystriksveien, er det dårlig med ladepunkter. Vi har kjørt på sparebluss med eco mellom fergene. Nødlading på rådhuset i Ørnes hjalp oss litt, og det holdt akkurat!
Noen campingplasser hadde ikke gode nok strømuttak for lading av elbil. Det kan også hende at man trenger en overgang for å kunne koble til nødladeren.
Det siste opplevde vi i Kilboghavn på Polar Camping. Da hadde vi 10% igjen. Heldigvis lånte de oss en overgang, og vi var reddet nok en gang.
Det ble makrellfiske her, og dessverre fløy en kjeld inn i lina midt i kastet. Det endte godt, men det var ikke moro!
I Tynset er det kun Fortum-hurtigladere med 4 kr min. Plutselig syns vi det er dyrt, til tross for dagens bensinpriser! I Tynset startet lading som normalt. Men da vi kom tilbake til ladestasjon hadde det dukket opp en errormelding. Måtte starte på nytt, ganske frustrerende når vi nærmer oss heimen.
En tur innom Aukrustsenteret vekket barnet i oss, og jaggu ble vi ikke godkjente astronauter på
orntli´ !
Gjennom hele turen ble det geocaching på oss, og vi fant 100 underveis, både til fjells og langs veiene. Vi fikk klatret og sett steder vi ellers aldri ville sett, baksa oss gjennom flueskyer, opp i trær, under broer, på broer og under steiner.
Det aller beste med den lange elbilturen var det gode selskapet, to uker voksentid med tid til bare oss og naturen rundt oss. Dette er andre året vi gjør dette, og jeg vil tro det kan kalles tradisjon da?
Og til dere elbileiere, det må faktisk planlegges endel i forhold til lading. For det er glissent mellom stasjonene enkelte steder, så dobbeltsjekk avstandene og ikke stol helt på det som står i appene.
Ellers så er det nytelse å kjøre en så stillegående bil!
Halv pris på ferjer, 0 kroner i bompenger og rimelig lading på Grønn Kontakt gjorde denne turen både miljøvennlig og snill mot reisebudsjettet!
 |
| Med ferja inn mot Moskenes |
 |
| Så vakkert at man kunne felle en tåre |
Da vi ankom Moskenes var det bare en liten svipptur før vi var ute ved Å. Der stoppet veien, og videre vest ligger Røst og Værøy.
Vi sov i telt hele turen, eneste unntaket var i Trondheim, hvor vi overnattet hos et vennepar.
Noen ganger lånte vi strøm hos folk som bodde i nærheten, andre ganger var vi på campingplasser.
Våknet i teltet i Sørvågen, ved det tilhørende vannet Sørvågvatnet. Det er lyst på natta, og det er vanskelig å sovne. Vi har øyebind og prøver å sovne til måkeskrik og latter fra andre teltende.
Jeg har innsett at denne turen er annerledes enn fjorårets i Sogn, der var vi mutters alene langt oppi en lite besøkt fjellheim. Her tråkker vi i turstier i godt selskap med andre turister, og jeg har slutta å hilse pent på alle. Ikke av uhøflighet, men rett og slett fordi det blir for mye.
Lofoten består av flere øyer, Moskenesøya der vi kom med ferja og gikk til Munkebu, Flakstadøya hvor vi gikk opp Nubben 240 moh, Vestvågøy hvor vi gikk opp Mannen ca 400 moh og sov på Haukelandstranda og Austvågøya hvor vi dro innom Svolvær. Her hadde været klaret opp, og jeg angrer på at vi ikke gikk opp til Svolværgeita! Next time!
Det er flere øyer vi ikke dro innom, rett og slett fordi tiden vår ikke strakk til alt vi ville se og oppleve.
Turen innover Lofoten førte til Harstad, og det var enda godt. For der kunne jeg bytte inn fjellskoa som det hadde gått hull på.
Og med en søster i Borkenes, så fløy tia! Med medlemskap i Norges jeger- og fiskeforbund har vi en nøkkel til båter i hele landet, og denne brukte vi ved Kasfjordvatnet. Været var fantastisk, altfor bra til at det nappa! Prøvde både mark og spinner uten resultat.
Vi måtte se midnattsola fra Nupen, 412 moh. Denne toppen ligger i Borkenes, og vi startet turen kl 23.50. Nede igjen til ca 02.30, svette og ganske trøtte.
 |
| Det var verdt den bratte stigningen! |
En gang måtte vi vende snuta sørover, og siden så mange anbefalte Kystriksveien, så ble det denne.
Bankkort tapt og funnet x2, den ene gangen på dekk i god blåst, rett ved rekka...
 |
| Veldig kjekk oversikt! |
Mellom Bodø og Sandnessjøen, Kystriksveien, er det dårlig med ladepunkter. Vi har kjørt på sparebluss med eco mellom fergene. Nødlading på rådhuset i Ørnes hjalp oss litt, og det holdt akkurat!
Noen campingplasser hadde ikke gode nok strømuttak for lading av elbil. Det kan også hende at man trenger en overgang for å kunne koble til nødladeren.
Det siste opplevde vi i Kilboghavn på Polar Camping. Da hadde vi 10% igjen. Heldigvis lånte de oss en overgang, og vi var reddet nok en gang.
Det ble makrellfiske her, og dessverre fløy en kjeld inn i lina midt i kastet. Det endte godt, men det var ikke moro!
I Tynset er det kun Fortum-hurtigladere med 4 kr min. Plutselig syns vi det er dyrt, til tross for dagens bensinpriser! I Tynset startet lading som normalt. Men da vi kom tilbake til ladestasjon hadde det dukket opp en errormelding. Måtte starte på nytt, ganske frustrerende når vi nærmer oss heimen.
En tur innom Aukrustsenteret vekket barnet i oss, og jaggu ble vi ikke godkjente astronauter på
orntli´ !
Gjennom hele turen ble det geocaching på oss, og vi fant 100 underveis, både til fjells og langs veiene. Vi fikk klatret og sett steder vi ellers aldri ville sett, baksa oss gjennom flueskyer, opp i trær, under broer, på broer og under steiner.
Det aller beste med den lange elbilturen var det gode selskapet, to uker voksentid med tid til bare oss og naturen rundt oss. Dette er andre året vi gjør dette, og jeg vil tro det kan kalles tradisjon da?
Og til dere elbileiere, det må faktisk planlegges endel i forhold til lading. For det er glissent mellom stasjonene enkelte steder, så dobbeltsjekk avstandene og ikke stol helt på det som står i appene.
Ellers så er det nytelse å kjøre en så stillegående bil!
Kommentarer
Legg inn en kommentar