Herlige høst! Høst er jakttid og årstiden jegere flest lengter etter. Denne høsten er ganske smekkfull av muligheter, både på introjakter med NJFF og aleine. Introjakt er arrangerte turer med erfarne jegere, hvor vi kan få instruksjon og hjelp i forhold til våpen, jaktform og evt hva som gjøres ved fall (felt dyr). I fjor var jeg med på jakt av rein, rådyr, hjort, rev og mink. Det fine med å være på intro er alle spørsmålene som kan stilles, og kara (har bare vært med jaktkarer) svarer mer enn gjerne. Jeg husker at det var den ivrige bålbrenninga som overrasket meg mest, og hvor mange skrøner de klarte å grave fram på noen timer! I høst har jeg vært på reinsjakt igjen, forbeholdt jenter. Type intro, og denne gangen så vi dyra nesten på skuddhold! Litt spennende, litt skuffende, siden vinden ikke spilte helt på lag. Reinen er så vàr og menneskelukt må være avskyelig siden de sprang så fort.... Aleine på jakt To ganger har jeg reket rundt i Finnskogen aleine, i tilnær...
Ja, jeg ser blid ut, jeg er ikke sur! Bare ganske frustrert. I sommer har jeg vært, etter egen vurdering, veldig sosial. Konserter, turer, nye bekjentskaper, venner av venners venner osv. Og det andre spørsmålet jeg blir stilt, det er jo hva jeg jobber med. (Det første spørsmålet er navnet...) Så, hva driver jeg egentlig med? Skal jeg parkere meg i båsen som pleier i kommunen, er jeg en NAVer? Sykemeldt? Tøffelsubbende husmor uten noe å ta seg til? Himmel og hav, det er en ydmykende følelse å måtte medgi at jeg står uten fast arbeid, dårlige utsikter til utdanning, og at det kreves at jeg skal søke på 20 jobber innen november. 20! T-J-U-E. Okay. Hva er lyst ut av stillinger? Maskiningeniør, mekaniker, trailersjåfør, sykepleier, avdelingsleder på sykehus. Det var fem. Come on, jeg er jo så motivert, hva kan stoppe meg? Kvalifikasjon sto ikke i kravet i forbindelse med de store 20. Jeg vil jobbe, føle meg kvalifisert, ha kunnskap i det jeg driver med. Hva kan jeg da, vill...