påFlytteføtter

 4. søndag i advent Maria og Josef bader i stearin når 4. lyset brenner Jula nærmer seg, det er allerede 21. desember! Kan like godt melde om at juletia og nyttår er en helt spesiell tid for meg. Gaver som lages, kaker bakes, og vi venter og teller ned. Da vi var små hang mammas selvbroderte adventskalender på veggen, og vi var lette å få opp om morran før skolen. Det samme skjer her i huset, minstemann springer til stua og rekker nesten opp til dagens pakke. Jentene har en felles kalender, og de har fått en pakke annen hver dag. Jentenes kalender med Alicias akvarell i midten Marcos kalender Det må sies at pakkene verken er store eller dyre, men en liten overraskelse og gjerne gledelig og nyttig. Blyanter med morsomme ord på, garn i spreke farger, cover til mobilen og litt godteri. Minsten har fått kjærlighet, dropseske, små dinosaurer og små juicebokser. Nå er det tre dager igjen til juleaften, og alle har reist østover. Bare ho mor sitter igjen og ...

Vi er godt igang med adventstia, på søndag tente vi det andre lyset! Juleverkstedmarathon  Store og små har vært i aksjon i helga, først ut var juleverkstedet på lørdag, og den varte i seks timer! For å være ærlig så var vi blant de siste som gikk... Vanskelig å rive seg løs når det er så mye fint å lage. Alt fra krokodiller til snømenn ble produsert, og faktisk så jeg en nydelig havfrue også! Laget i en digg skumplastelina. Besteforeldre, småbarn og ungdom satt side om side, med limkliss, granabar, glitter og papirremser i et salig kaos! Resultatene ble fantastiske og stemningen var upåklagelig god. Julemesse og julegateåpning  Klokka elleve åpna bodene i ungdomshuset søndag, fine boder med salg av hjemmelaga ting. Vi hadde heldigvis åpen vei ned til bygda, til tross for jordras og stengt vei forrige kvelden og natta. Det var så som så med besøkende, men det tok seg opp etterhvert som vi oppdaga hva de andre solgte! Selv solgte vi store pepperkak...

Say cheese! Det har vært så sinnsykt travelt de siste ukene at bloggen har ligget i brakk. Et halvskrevet innlegg ble så gammalt at jeg heiv det på dunken, men kort fortalt hadde jeg ostesalg i Gaupne, ca to timer å kjøre fra Undredal. Lite folk, lite bissniss, men moro lell! Nå er det lavsesong med melking pga drektighet blant damegeitene(aner ikke hva det heter, damebukker?), de føder vel i februar en gang. Men vi har sett levende bevis på at bukkene har vært tidlig på`n :) Jeg er en geit, mamma! Hverdagen vår i Underdal er travel   Ungdomsskoleeleven vår Steffi har stadig vekk prøver, og ho jobber godt! Håper skolegnisten og lærelysten er like tent videre på u.skolen. Merker at det begynner å bli utfordrende å henge med i lærestoffet, kanskje på tide med en oppfriskning? Føles ikke lenge sia jeg gikk på Breidablikk, men hjælpes som hjernekapasiteten har tapt seg..... Steffi   Ho mellomste trives godt på skolen, fått venner i klassetrinnet både over og und...

Høsten kom ikke snikende som den ofte gjør, men poff! så poppa trærna fram i alle slags farger! Alt fra blodrødt til lysegult overalt, mens vinden uler og jager gjennom buskene. Undredal sett fra oven Flaggstengene spiller bjelleklang med snorene sine og vannet ligger ikke lenger som et speil. Høres det ikke vakkert ut med disse beskrivelsene? Det er bare å stoppe opp og se deg rundt, uansett hvor i landet du befinner deg. Ingen vits i å sutre over sommern som aldri kom, for nå er HØSTEN her! Vi har plukka epler, en hel bærepose full. I den kuperte hagen klamrer det seg fast noen epletrær, og noen av dem er ganske gode. Mye skrelling og kutting, opp i en kjele med litt vann i bånn. Kok gryte, kok! Litt sukker, litt vaniljesukker. I mangel av plastbokser så har vi brukt små fryseposer, og nå ligger det porsjonspakker med deilig eplemos i frysern. Skulle helst ha plukka litt tyttebær også, men det regner litt og blåser kjempemasse. Kanskje det heller blir litt bærpl...

Milde måne så sliten man kan bli av å ha det så gøy! Klokka var ikke åtte engang da jeg sto klar med sekk og morratryne nedi krysset ved elva. AK og Anna Elise så faktisk litt mer våkne ut, da vi dro avgårde mot Lærdal med bilen full av  ost og utstyr. Nysnø på fjelltoppene og småregn, men det stoppa ikke oss! Høstmarkedet i Lærdal har mange besøkende, og jeg tør å påstå at de fleste var innom boden vår og prøvesmakte på brun og kvit geitost. To lag med ull og vindtett jakke var perfekt bekledning, og et forkle utapå det hele. Glemte visst budeietørkle på huet... Rigging og godt humør hører sammen Deling av ost er skikkelig kroppsarbeid! Litt av utvalget i hvitt AK og AE in action Say cheese!!! Vi skar ost, veide, merka og solgte mangfoldinge kilo med ost, og frokost, lunsj og middag var ostebiter vi rakk å snike til oss underveis i salgsrushet. Klokka var nesten 18 da vi kom hjem til Undredalen vår, og underveis rakk Anna E å henge i sela og ...

Vi er mange som tenker at nynorsken, den får vi ALDRI bruk for. Særlig når vi sitter på skolen og skriver stil og må tenke på bøying av verb... Men en ting er sikkert. Her vestpå skrives det aller meste på dette sidemålet som vi klager over å måtte lære oss! Sakte men sikkert merker vi alle sammen at også talemålet sklir ut og over på nynorsk. I barnehagen skal de ut og "leike", de får "mjølk" til maten og det er "mykkje dei ikkje må gjere". På skolen har jentene fått bøker på bokmål siden det var en del ord de ikke forsto på nynorsk, men etter jul skal Stephanie over på nynorsk igjen. Da skal de andre elevene i 8. klasse lære bokmål! Men de har også fordelen av å høre og lese mye bokmål på både tv, film og nett. Jeg blander selv en del ord inn i språket for å gjøre meg lettere forstått på sjukeheimen. De tunghørte og demente sier sjeldnere HÆÆÆ når jeg slenger inn et par ord på sidemålet :) Men tonefallet sliter jeg med, blir fort litt mer nordlen...

Han presenterer seg som Marco Vincent 12 kilo, men tror han har bikka 13 siden sist. Han er yngstemann og veit at han kommer langt med sjarm og trass. Vi er heldige, for det er aller mest sjarm! 2 år og 4 mnd, snakker som en foss, bleier er et tilbakelagt stadium og aller helst vil han "gjørra det selv". Det er utrolig hva den lille karen kommer med, det siste var "jeg er stolt av deg" til pappan sin. Og "jeg er flau" da det ble for mye dikking og skryt av fremmede. Med et stort ordforråd blir det fort diskusjoner, en uvant situasjon! Barnehagen gir gode tilbakemeldinger om tilpassinga, men det er gråt noen ganger når vi drar om morran. Da er det full skjerpings for å ikke løpe tilbake til guttungen for å trøste! De er flinke til å ta med ungene ut på tur, og det har blitt tur med Flåmsbana og gåtur fra Vatnahalsen til Reinunga. De har så fin natur rundt seg:) Når Marco har fridag tar vi en tur ned til brygga her i Undredal samtidig som vi hent...

Hei! Jeg synes at det var helt greit å flytte. Det er bare masse jobb!   Jeg gleder med sånn til pappa kommer fordi da skal vi til Bergen på akvariet, og så skal vi sove i telt i Flåm eller sånn som jeg kaller det Flum. Ja, ja. samma det, men i hvert fall, så har jeg fått mange venner også, og skolen er veldig bra fordi de har hester i nærheten og en løpebane. I sommerferien rett før vi flytta, var jeg på rideleir på Lefdals rideskole, og gjett om det var GØY!!! Jeg rei en haflinger som het Wistaria og hun er verdens beste ponni! Vi hadde skumparty og kjempegod mat! Vi rei voltige, var på terreng banen og galloperte i gjennom vann! Bare så du vet det så ble jeg kliss våt! Det var ikke deilig i værtfall! og siste dagen i uka hadde vi en sprangbane som vi måtte kunne utenat!(men heldigvis var det nummer på hinderet. Av Alicia

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...