Gå til hovedinnhold

April; rusten bil, ti mil, fotfil

Siste nytt og gamle saker

Vi er kommet til april i det herrens år 2016. Og med vårtegnene kommer også vinterens sørgeligheter til syne! Grøftekantene kan by på hva det skal være av søppel og hundeskit, bare å forsyne seg...

Den sølvgrå Toyotaen er egentlig bare skittengrå, ispedd flekker av rustrødt. Og da mener jeg RUSTrødt! Der jeg flekka og lakka i fjor høst tyter det ut ny og mer aggressiv rust. Bilenes kreft.
Nå er den jo ikke så altfor gammel, så sommerfuglene får vente. Forgjengeren ble seende slik ut etter et kraftig angrep av veisalt :
Denne kjerra var min første kamerat på 4 hjul

Det er bare bilen som nærmer seg overskreden ant. kilometer (utvida forsikringa, kjører mye mer enn jeg trodde det skulle bli). Jeg har meldt meg på et arrangement på Facebook hvor man kan gå, løpe eller sykle 10 mil i løpet av april. Syns det var på tide å sparke seg selv bak for å komme i form!
Pr skrivende stund er kun 8,8 km sykla, og det er stor grunn til bekymring og depp.
Her er kun heseblesende bakker, hvor man starter rett på OPPoverbakke.
De 25 km fra mars er jo historie allerede.

Vurderer å ta en tur etterpå, når brunchen er fordøyd-

Skreiv fotfil i overskriften, og det er jo et ganske uinteressant tema å skrive om! Men ja, jeg har investert i en elektrisk fotfil som skal gi sommervakre føtter til en rimelig penge. 349,- er jo barnemat i forhold til de populære og dyre fra Scholl.

Den funker tipp topp, og sammen med en fotkrem er beina glatte som en babyrompe!

Kaker på nett

Den mellomste arvtakeren fylte 12 store år her om dagen, og skal feire dobbelbursdag med ei venninne i dag. Jeg skulle bake kaka, og da er internett en boltreplass for inspirasjon. 

MEN: Det er himmelvid forskjell på inspirasjon og evner! 

Å lage sukkerfondant har gått fint før, men det gikk mindre fint nå. Noe av marsmallowsen ville ikke smelte og det ble litt rar tekstur... Fargen ble ujevn og jeg ble varm i toppen. Men sjokoladekaka ble høy! Og ørlite grann muddy i midten. 

Fyllet ble fløtekrem med knust oreokjeks. Noe unger liker:) Og ikke minst voksne.

 Farga litt kjøpefondant til pynt. Ble litt seint på kvelden, og hadde fått nok av alt som gikk gæernt. Men jeg tror smaken er bra, og at jentene vil tilgi meg raskt selv om det ikke ble grisebadestampkake denne gangen. 

Drømmekaka

Virkelighetskaka

De søte små er kommet i en alder der alt skal planlegges i detalj når det gjelder bursdagsfeiring. Nå er rebusløpet satt opp, quizen er på plass, og taco er festmaten i dag. Det aller beste er at de kan gjøre det meste selv :D

Båtsesongen er i gang

Nå har båt nr 3 vært innom fjorden. Oriana, Trollfjord og Braemar var først ute i år. Kameraene er pussa og oppladde, klare for en flott sesong!
Bildene under viser hvor nær vi bor sjøen og at liten og stor liker at båtjakta har begynt.
Nesten cruisebåt i garasjen


Ønsker seg eget kamera

Braemar

"Gamle" bilder fra vintermørket

Nå som våren er godt i gang med knopping og tining av snø, så er det greit å kunne minnes vinteren, kulda og strømbrudda med noen stemningsfulle bilder :)






Ha en fin aprildag, minner om at det er lov å plukke med seg søppel langs veier og stier!

Kommentarer

  1. Ønsker meg en slik fotfil 😘 gleder meg til å helse pao snart! 😊 koselig med langt blogginnlegg! Tror jeg skal blogge hvis jeg noen gang kommer meg nordover 😉

    SvarSlett
    Svar
    1. Berre å komma ein dag mi er heime! :D Jeg er ikke så flink til å blogge, datan er så forferdelig vrang nå når nettet endelig er superraskt.
      Sees til bursdagen din!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...