Gå til hovedinnhold

Turtips for kvinnfolk!

 Dønn seriøse tips...

Etter en god del timer ute i sol, gjørme, snø og geiteperler, har jeg lyst til å dele noen nyttige ting med dere ma`ladies. Fordi jenter ofte pakker MYE i sekken når de skal på tur, og tror de skal på polferd når målet er tre timer unna. Blant annet.

FØLG MED:

1. Legg aldri ut på langtur i g-streng
2. Kjør aldri gjenbruk av svett turtøy som har vært mot kroppen
3. Knytt skoa, stapp lissene på innsia. Da slipper du å tryne i løslisser eller at de hekter seg inn i krokene på motsatt sko.
4. Ull er gull, men ta med skift om du skal langt. Sokker også!
5. Pakk aldri lesestoff og tyttebær sammen
6. Unngå amerikansk nesesnyt over bærtuene!
7. Tiss gjerne ute i naturen, men husk at romper ofte er hvite og lyser godt opp i skauen... Søk dekning, du sjenerte!
8. Har du mye rart i sekken og mister stadig ting på tur? Når du tar opp en ting fra sekken, legg en annen tilbake.
9. Dårlige bein i ulendt terreng? Gå med godfoten først og ta med teip eller støtte....strømper. Finn en solid stokk, det avlaster.
10. Ikke gidd å røyke når du endelig er ute i frisk luft.
11. Ta med en pose til søppel, ta gjerne andres synder med!
12. Drit i regnet, det er da det lukter ekstra godt av mose, hund og bålkaffi.
13. Jenter griner ikke av gnagsår og sult, de har nemlig gått inn de nye skoa og har en banan i hetta!

Som de(vi) sier her: Stao no pao!

Kommentarer

  1. pesten23. april 2016 kl. 03:32

    Sååååpass ja.

    SvarSlett
  2. Unknown14. november 2017 kl. 23:07

    Utrolig bra!!!! Hehehe... Jeg går gjerne tur med deg en dag!!! Trosser gjerne evt regn. Bare å kle seg riktig... Leste du mellom linjene der... Jeg skrev riktig... Ikke godt. Det er ikke alltid riktig å kle på seg godt med klær... Det er selvlært. ;-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...
Legg inn en kommentar
Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...
1 kommentar
Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...
Legg inn en kommentar
Les mer