Gå til hovedinnhold

Fjor`n

To lange uker har gått siden vi landa her i Sannefjol som de sier. Det har egentlig gått i redebygging, litt som en hund som går rundt seg selv to-tre ganger før den slår seg til ro...

Pappeskene minker, bare noen få står igjen og venter på Dommen. Selge, kaste eller lagre?
Finn.no har fått mange oppdrag i det siste, alt fra presenninger til stoltrekk(hva SKAL man med stoltrekk?). Tanken er å kvitte seg med mest mulig for å ha mindre å drasse på vestover til våren/sommeren! Hva er vitsen med å ha ting vi ikke kommer til å bruke?

Hjemlengselen gnager like mye med de kvasse tennene som i starten. Rart hvor stressa man kan bli av en gammal hjemby, men sånn har det blitt. Jeg kan ikke nekte for at det kan være fint å gå en liten runde i sentrum, men ennå har jeg ikke vært og shoppa.
Hvalfangstmonumentet
Sandefjord kirke
Flere solskinnsbilder kommer om sola skulle dukke opp!

Mens Alicia var på riding så stakk jeg til skogs. Mest for å koble ut, litt for å finne noen cacher og bittelitt for å plukke blåbær... Fikk alt på ønskelista, men aller minst fred. For der gikk hester og familier og enslige med hunder. De klødde seg nok hardt i huet da de så ei som rota rundt utafor løypa med mobilen i hånda. Det verste var vel det blå gliset de fikk!
Kornet er straks modent

Det gjødsles godt på stien

Klipt av en halvmeter

Ja, nå var tia plutselig inne til å redusere hårmanken til en passelig hale. Prøv å sove med tjukt meterlangt hår, prøv å jobbe i pleien med fletta svingende. Prøv å gå med det samme håret løst i medvind!
Etter påtrykk fra den yngre garde så bestemte jeg meg for å donere lokkene til en veldedig organisasjon som bruker håret til parykkproduksjon. Da er mottakerne i første omgang barn med kreft og hårtap. Så vær så god, fem fletter med tjukt og stritt hår er straks underveis!
Nasty syn egentlig...




Huldra til pers

Første dagen på jobb var idag! På et senter i sentrum med over 90(!) beboere. Himmel og hav så overveldende mange folk! Og enda så skal de bygge ut. Rart å jobbe ut ifra lister og med klokkeslett på alt, med begrensa tid på hver bruker. Men veldig alrighte folk å jobbe ilag med, og jeg klarte nesten å la være å blande inn dialektord. Takk & pris.
Parken ved kirka, rett ved jobben

Det mest actionfylte i løpet av dagen var da brannalarmen gikk. Da fløy de rundt som hodeløse høns og alle storma rommet der morgengrauten hadde kokt seg svart!
De har visst ikke fått noe særlig branntrening, men nå fikk de noe å tygge på. Vi. For alt funker ikke på samme måten som i Aurland, det kan jeg like godt få inn i huet med en gang. Men arbeidsbuksene sitter faktisk bedre på her, og det er jo positivt?

Seinvakt i morgen, blir spennende å se om det er like bra som seinvaktene vestpå.
I mitt lille hue kan ingenting bli likt som der... SAVNÆR!

God kveld folks, vi sjåast

M

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...
1 kommentar
Les mer

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...
Legg inn en kommentar
Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...
Legg inn en kommentar
Les mer