Gå til hovedinnhold

Smalahans og sparing

Det koster å flytte, og det koster å slutte på arbeid. Derfor har vi stramma livreima et ørlite hakk, men ikke så mye at det går utover pusten!

Den første sparinga var faktisk flyttebilen. I utgangspunktet måtte jeg ha reist fra Undredal til Sandefjord for å hente leiebilen. Den koster 5200,- for en helg + diesel. Pluss mine egne bensinutgifter østover. Men med en hyggelig avtale med storebrors flyttemann så fikk vi en større bil fra Vestfold med to flyttemenn, inkludert drivstoff og alt til 6000,-!

Neste innsparing var strømavtalen her i Sandefjord. Fjordkraft tilbyr nemlig gratis strøm de 2 første månedene, og nå vasker jeg klær, har flombelysning og varmekabler på. Om to måneder bytter jeg til et annet selskap som tilbyr mer gratis strøm :D Neida...

Canal Digital ville gi tre måneder gratis bredbånd, jeg slapp innmeldingsavgift og fikk sommertilbudet som er lavere de første 6 månedene. Slapp også å kjøpe ny dekoder, noe den første kundebehandleren sa. Den hadde kosta 2000,-!

Ellers så har vi starta opp med ukesmeny, den skriver vi gjerne i helga når vi er samla. Så er det storhandel for kommende uke og selvfølgelig etter aktuelle tilbud rundt om. Her er jo alle butikkene samla og det er mye å spare. Minst mulig kjøp av plastposer, mest mulig bruk av bærenett. Enkelt!


Alle pappeskene går i arv, for nå har Roy flytta. Da vi besøkte ham forrige helg så tok vi med de tomme eskene hjem slik at Caroline kan bruke dem når ho flytter til høsten. Flytteesker koster litt, og det er kjedelig å dra på leit i butikkene etter banankasser. Til våren er det min tur igjen! :D

Bensin fyller jeg på når det er rimelig, ofte på søndag eller mandag morgen. Som vanlig deler hele  familien nyheter om bensinprisene så vi holder oss oppdaterte.

Til jobben så har det blitt sykkel. Ikke mest pga drivstoffbruk, men parkeringsproblemene i sentrum. Har ikke sjans til å flytte på parkeringskiva hver hele eller 2. time. Nå blir det ekstra nervepirrende når jeg skal sykle Marco til barnehagen i "feil" retning, for så å rekke jobben i sentrum et kvarter etter åpningstia. Høres det kjent ut, aurlendinger?

Nå er finn.no i flittig bruk, for vi lider av plassmangel og har mye som vi ikke trenger. Det gir også noen ekstra kroner i innkomst, men mye går i feriespareglasset.

Ellers så kjøper vi ikke unødvendig stæsj til huset, eller nye sko bare fordi det ikke er "årets farge".
Mat, klær og hus har vi, og masse luft og kjærleik. Så hva skal vi sutre for?

To opplæringsdager er overstått, siste blir til uka. Så er det bare å gunne pao, lediggang har vel aldri vært bra!

God helg til dere som tok dere bryet med å lese om økonomi!





Kommentarer

  1. Bare å hente eskene i nord til våren 😂 det er jo bare en svipptur! Grætis tomater i drivhuset mitt, og kanskje en agurk? 😊

    SvarSlett
  2. Grætis! Beste som fins. Og gjenbruk:) Kommer nordover, vi! Ikke langt fra vest��

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med  Flåmsbana  og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel  På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter.  Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...