Et hjem for oss, et hjem for deg?

Ja, det stemmer. Slagordet til Hotel Cæsar! Men tenkte egentlig mest på ho som la ut realitetsbilder av hjemmet sitt i en artikkel. Ho ville vise at hvermannsen i dette landet faktisk ikke har utstillingshjem, og at mange føler stort press for å ha det slik som katalogene viser deg. Gedigne rom, vinduer fra gulv til tak og lett sommerbris som løfter de florlette gardinene....

Vel, jeg tenkte å bidra til å lette skuldrene deres et hakk! Mitt hjem er en salig blanding av barnekunstverk, sussemerker på speilet, ladekabler til alt oppladbart etc.
Hold deg i stolkarmen, her kommer bilder fra mitt nyinnflyttede, nyvaskede og ustrigla hjem!
Beboerne kjenner du, katt(7), Minstemann(3), Mellomste(12,5), Tenåring(14,5) og Tyrannen(34,5).
I tillegg kommer den store familien med hybelkaniner...

Gevir til tørk, hyggelig velkomst. Slå deg ned, velg mellom sykkelsete eller stol!

Ikke nok druer til vin i år... Usikker på om vinplanta har parra seg med Klematisen?!

Basilikum, dill og persillelignende grønt. Deler av og til med sneglene

Småens boltreplass. Fant noe rot bak boden idag også!

Mer gevir til tørk og solbleiking. Skal brukes til klesknagger

Tok hjem et bein fra reinen for å vise ungene. Til tørk nå.

Nærmeste nabo, en giga lekeplass som nesten ingen bruker.

I mangel av tv-bord...Lekekista til Marco

Et saueskinn er perfekt å dekke rotet med!

Familien er viktig. Har ikke fått hengt opp bildene ennå.

Lego til høyre, avisbunken til venstre. Det blir alltid koseligere med lys!

Å tørke klær i stua er et must. Der er det plass, og varmt

Familiens meny og aktivitetskalender. Her trener jentene også på gloser

I kjøkkenvinduet: tørking av urter. Timian, oregano og rosmarin.

Under trappa kan leksene gjøres. Her henger også partyhatten til mor, handlenetta og noe skrot.

Ekstra glad i noen spesielle kunstnere!

Husets vokter Sara.

Ja, nå har du sett litt av kåken vår. Til oppsummering kan jeg si at huset har stil, hjemmekoselig og småkaotisk. Det hjelper ikke å være fan av systemer, lister og oppbevaringsplass når vi er fire som bidrar med daglig dumping av klær og sko pluss en haug med reklame, beskjeder og matbokser...
Om det fins en hushjelp med sans for orden, send henne til meg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kruttslam i hendene

Er det ikke det som er beviset på at man har skutt? I hvertfall i følge krimbøkene... Ja, nå har nybegynnern vært på jakt nok en gang, og har endelig fått noe å skrive hjem om! Vi får for ordens skyld holde jaktterrenget hemmelig, men ikke så langt unna så møtte vi opp, småtidlig og litt før sola seig opp over åsene. Kaldt, men glassklart vær, kun besudlet av den varme dampen fra trøtte jegertruter. Jentene fikk gode råd fra de lokalkjente gutta Krutt, og fikk tildelt hver sin post ved strategiske krysningspunkter. Lag på lag med ull og fleece, og et spinkelt håp om å holde varmen denne lørdagsmorgenen. Selv har jeg en sjekkliste for pakking til storviltjakt, den er kunstferdig laminert og kan derfor skrives på med whiteboardpenn. Der står det ull, men neimen om det var mange nok lag denne dagen! Klokka hadde vel bikka halv ni tenker jeg, da var alle på plass, og hunden kunne slippes for å finne lukt etter rådyra. De hadde stått som sild i tønne på jordene, og burde ha t...

Les mer

Flåmsdalen opp og ned, tog og turer

Flåmsdalen er populær både til sykkels, til fots og med tog. Med Flåmsbana og litt sol attåt er utsikten helt hinsides! Vi har ordna oss ambassadørkort og kan reise ubegrensa ut året. Mye er forandra etter flommen ved Roandefossen Det eneste minuset i turistsesongen er at det blir trangt om plassen, dårlig luft og risikoen for å få en japaner på fanget er faretruende stor. Særlig om du sitter ved vinduet idet toget passerer Roandefossen og svingene i Rallarvegen. Det er fristende å løpe i rein nedoverbakke, og hittil har jeg fått løpt Blomheller-Flåm en gang(ca 12 km) og Myrdal-Flåm en gang(ca 20 km). Utrent og med løent kne. Av erfaring nå, så anbefaler jeg Myrdal-Blomheller, her er det grus og mykere underlag enn asfalten ved Berekvam! Myrdal stasjon der oppe En bekmørk tunnel På vei ned til Flåm, laangt igjen! En bukett trær ble plukket av flommen i fjor Om du tar veien til fots, vær obs på sykkelistene som kom...

Les mer

Til Mor

Jeg har stort sett skrevet om de morsomme tingene som skjer. Men av og til er livet også preget av tap, savn og sorg. Vi mistet en god og viktig Mor nå i juli, minstens bestemor og våres Bestemor Bente. Med sykdom så er vi voksne kanskje litt føre var, og tenker at utfallet kan bli at vi mister noen. Barna lever her og nå, og godtar at noen er syke, men at det går over. Akkurat som hosten eller omgangssyken. Det var vanskelig å fortelle dem at Mor døde. Hun lever ikke lenger, og hvor er hun da? Hvem skal steke vafler, strikke gensere, lage den deilige sausen til steika? Hvem skal sitte på plassen hennes i sofaen, vise skrytebilder av barnebarna, skal telefonen hennes slutte å ringe med "Farmor det ringer, ta telefonen farmor"? Jeg tenker stadig på alt det vi ikke får oppleve med henne lenger. Et svært tomrom som ingen kan fylle. Kommentarene på Facebook uten komma eller punktum, skrevet med brillene på nesa, de som kan deles i to på midten og som var det mest interess...

Les mer

påFlytteføtter

Søk i denne bloggen