Ja, det var på tide at dette innlegget kom. Lovte jo å skrive litt om den første jakta jeg var med på!
Torsdag morgen dro jeg vestover for å bli med på reinsjakt. Første helgen uten barn, så det var flott å kunne hive seg i bilen og reise til Bestlandet. Huepina dunka i takt med musikken, og nakken var stiv som en stokk. Jeg tenkte at dette kunne bli slitsomt å drasse på oppi fjellet!
På vei opp rakk jeg å finne 3 cacher som jeg visste om fra før av. Det er rart å ha så mye tid for seg selv, og enda være stressa med alt jeg vil gjøre! Vel, jeg kom meg igjennom Lærdalstunnellen uten å sovne, men det var med et nødsskrik... Og rett på utsia kjører en velkjent bil med en velkjent kar og blinker med lysa. Snakk om perfekt timing!
Etter middag starta pakking av diverse jaktutstyr. Jaktklærna mine var i minste laget, så de var på returen til nettojakt.no. Altså måtte jeg låne jakke så lenge, fant noe som matcha capsen! Ikke det at jeg bryr meg om utseende til fjells altså...
Kniver, fiskeutstyr, Jervenduker, mat, skift, pose til hodene, tøy til å pakke kjøttet i, fluenetting, strips, hundemat, dopapir, lapper til dyra, og selvfølgelig geværet med ammo.
Tok med noen gode tova ullvotter som mamma kjøpte i grytidlig julegave her om dagen, de var fantastiske!
Vi kom oss avgårde tidlig nok, og gikk oss varme et godt stykke innover i fjellet. Tanken var å overnatte om vi trengte det, så vi bar med mat og skift bort til hytta først. Å gå ilag med en godt garva jeger er nok noe helt annet enn å gå aleine, så jeg hang på som et slips! Jeg får jo ikke lov å bære våpen og skyte sjøl ennå, så den biten måtte jeg overlate til den andre halvparten. Men bare vent til jeg har tatt prøva!
Hunden fikk los et godt stykke før vi fikk øye på flokken. Vi hadde vinden rett i fleisen og jeg tenkte at det bare var rypekullet som hadde lurt oss, men neida!
Der lå de rolig og kula`n mens vi vurderte å ta en matbit før jaktstart. Men det kribla så fælt i avtrekkerfingern på jegeren at han fòr ned bakkene før matpakka var framme. Selvfølgelig usynlig og lydløst som Hjortefot... Hunden var like ivrig, og jeg må innrømme at det var ganske spennende!
Det smalt og dyra fòr i tett flokk. Sambandet var ute av drift og jegern rakk å vomme simla før jeg rakk ned.
Tryna underveis og hunden trakk meg som en filledokke ned lia. Der skulle du ha vært flue på fjellveggen!
Kom meg ned, og da var den spretne jegern oppe på toppen igjen. Sa noen pene gloser og vendte oppatt. Og der hadde han tatt simle nr 2! Endelig kunne jeg få sett vomming, flåing og partering. Slett ikke så grisete som jeg hadde innbilt meg, og absolutt ikke tåredryppende leit å se det pene dyret dødt. Men da var jeg sant og si ganske sulten etter all løpinga!
Si hva dere vil, men kjøttet vi spiser kommer fra dyr som har løpt rundt(om de er heldige!). Og det må slaktes for å bli til pølser, skinke og biff. Disse dyra som blir lagt ned nå må testes for en sykdom som kalles CWD, derfor måtte vi ta med huene til test. Ble fort noen kilo ekstra i sekkene.
Å være nybegynner i felten er noe drit. Gå i veien, skjære feil, vomfyll overalt og pels på kjøttet. Svett, tørst, sulten og en smule utålmodig!
Men et sted må jeg starte, og vi var heldige som gikk rett på flokken! Kunne gått hele dagen uten å se et eneste dyr også.
Den sisteskutte simla ble ferdig partert og pakka i sekkene. Så var det en god pause før vi bar alt hjem. Vi slapp å overnatte, og det var to trøtte skrotter, nei tre med hunden, som landa tungt hjemme!
Og neste dag dro vi opp på fjellet igjen for å partere den første simla. Prøvde fiskelykka underveis, men fokuset var ikke helt der! Husker ikke hvor mye skrittelleren viste, men mener det var nærmere 25-30.000. Baktung og litt støl fra dagen før gikk ferskingen på røvi et par ganger....
Nå venter jeg bare på jaktklærna mine, så er jeg klar for hjortejakta! Og den jegerprøva skal jeg ta faderlig fort. I mellomtia får jeg være bærehjelp og muligens pølsemaker. Kanskje skyte mer på blink også:) Ikke helt AG3 dette her!
Takker den tålmodige jegern for at jeg fikk være med, selv om jeg skar over sena på bakfoten på reinen...
Torsdag morgen dro jeg vestover for å bli med på reinsjakt. Første helgen uten barn, så det var flott å kunne hive seg i bilen og reise til Bestlandet. Huepina dunka i takt med musikken, og nakken var stiv som en stokk. Jeg tenkte at dette kunne bli slitsomt å drasse på oppi fjellet!
På vei opp rakk jeg å finne 3 cacher som jeg visste om fra før av. Det er rart å ha så mye tid for seg selv, og enda være stressa med alt jeg vil gjøre! Vel, jeg kom meg igjennom Lærdalstunnellen uten å sovne, men det var med et nødsskrik... Og rett på utsia kjører en velkjent bil med en velkjent kar og blinker med lysa. Snakk om perfekt timing!
Etter middag starta pakking av diverse jaktutstyr. Jaktklærna mine var i minste laget, så de var på returen til nettojakt.no. Altså måtte jeg låne jakke så lenge, fant noe som matcha capsen! Ikke det at jeg bryr meg om utseende til fjells altså...
Kniver, fiskeutstyr, Jervenduker, mat, skift, pose til hodene, tøy til å pakke kjøttet i, fluenetting, strips, hundemat, dopapir, lapper til dyra, og selvfølgelig geværet med ammo.
Tok med noen gode tova ullvotter som mamma kjøpte i grytidlig julegave her om dagen, de var fantastiske!
Vi kom oss avgårde tidlig nok, og gikk oss varme et godt stykke innover i fjellet. Tanken var å overnatte om vi trengte det, så vi bar med mat og skift bort til hytta først. Å gå ilag med en godt garva jeger er nok noe helt annet enn å gå aleine, så jeg hang på som et slips! Jeg får jo ikke lov å bære våpen og skyte sjøl ennå, så den biten måtte jeg overlate til den andre halvparten. Men bare vent til jeg har tatt prøva!
Hunden fikk los et godt stykke før vi fikk øye på flokken. Vi hadde vinden rett i fleisen og jeg tenkte at det bare var rypekullet som hadde lurt oss, men neida!
 |
| Ikke bra bilde med mobilen, men de ligger rett på nedsia i dalen. |
Der lå de rolig og kula`n mens vi vurderte å ta en matbit før jaktstart. Men det kribla så fælt i avtrekkerfingern på jegeren at han fòr ned bakkene før matpakka var framme. Selvfølgelig usynlig og lydløst som Hjortefot... Hunden var like ivrig, og jeg må innrømme at det var ganske spennende!
Det smalt og dyra fòr i tett flokk. Sambandet var ute av drift og jegern rakk å vomme simla før jeg rakk ned.
Tryna underveis og hunden trakk meg som en filledokke ned lia. Der skulle du ha vært flue på fjellveggen!
Kom meg ned, og da var den spretne jegern oppe på toppen igjen. Sa noen pene gloser og vendte oppatt. Og der hadde han tatt simle nr 2! Endelig kunne jeg få sett vomming, flåing og partering. Slett ikke så grisete som jeg hadde innbilt meg, og absolutt ikke tåredryppende leit å se det pene dyret dødt. Men da var jeg sant og si ganske sulten etter all løpinga!
Si hva dere vil, men kjøttet vi spiser kommer fra dyr som har løpt rundt(om de er heldige!). Og det må slaktes for å bli til pølser, skinke og biff. Disse dyra som blir lagt ned nå må testes for en sykdom som kalles CWD, derfor måtte vi ta med huene til test. Ble fort noen kilo ekstra i sekkene.
 |
| Lita og flokken på platået |
 |
| Simle nr 2 i bakken |
Men et sted må jeg starte, og vi var heldige som gikk rett på flokken! Kunne gått hele dagen uten å se et eneste dyr også.
 |
| Sniker på det andre laget som leita etter flokken |
 |
| Hunden får smake |
 |
| Maten slik folk flest kjenner den |
Nå venter jeg bare på jaktklærna mine, så er jeg klar for hjortejakta! Og den jegerprøva skal jeg ta faderlig fort. I mellomtia får jeg være bærehjelp og muligens pølsemaker. Kanskje skyte mer på blink også:) Ikke helt AG3 dette her!
Takker den tålmodige jegern for at jeg fikk være med, selv om jeg skar over sena på bakfoten på reinen...
 |
| Jegerpause |
Kommentarer
Legg inn en kommentar